torsdag 18. januar 2018

Blir Venstre en prügelknabe?

Prügelknape er et godt ord for den situasjonen jeg er redd Venstre setter seg i ved å gå inn i regjeringen.
En prügelknabe var i tidligere tiders Tyskland en guttunge fra dårligere kår som holdt til i familier med langt høyere rang. De var lekekamerater med den bemidlede familiens barn og nøt godt av en del goder de ellers hadde vært avskåret fra. Slik sett var det et byks oppover å bli prügelknabe. Ulempen var at det var prügelknaben som måtte ta straffen om de øvrige ungene gjorde noe galt.

Allerede 30 timer etter at utskiftningene i regjeringen ble offisielle, ser jeg tendenser til at det er Venstre som får gjennomgå. Kommentatorer med manglende kunnskap og forståelse uttrykker harme over at et lite parti får tre statsråder, eller to og en halv som enkelte kaller det. Iselin Nybø får et ansvarsområde som er skilt ut fra et annet, og deler ansvar for kunnskapsfeltet med Jan Tore Sanner. Mens Sylvi Listhaug overtar justis samtidig med at hun fortsatt har ansvar for innvandringsfeltet. En og en halv?
Trine Skei Grande tar et trygt felt når hun velger, ja for hun fikk velge, kultur. Der er det ingen symboltunge saker for andre partier, samtidig som hun har nok å ta fatt på. Se bare til idretten og dens håndtering av åpenhet. Like viktig for henne, er at hun slipper følelsen av å hoppe etter Wirkola. Forgjengeren var stort sett bare søt og blid. Og så får hun reise til Sør-Korea. Og delta på mange musikkfestivaler o.l. Så Trine valgte akkurat det jeg ville valgt.


Ola Elvestuen ser ut til å få samme rolle i regjeringen som Lan Marie Berg Nugyen har i byrådet i Oslo. Lan Marie hadde dårligere utgangspunkt. Hun er kvinne, ung, pen, flink, har innvandrerbakgrunn og representerer MDG. Snakk om å ha dårlig utgangspunkt!
Men Lan har taklet det og gjennomført den politikken som flertallet i bystyret, inkludert Høyre, har bestemt. Hun har frontet saker og måttet ta imot et hat uten sidestykke i Norge for byrådets politikk.
Ola Elvestuen stiller litt sterkere. Han er en mann på 50 år. Velkledd og ifølge mange damer, pen. Og det stemmer nok ettersom han også har bakgrunn som modell. Og kanskje er hovedårsaken til at norges mest profilerte milf, selve urmilfen, Alexia Bohwim, profilerer seg selv som tilhenger av Venstre.
Men han har tatt jobben med flest symboltunge saker, hvorav ulvesaken er den minst viktige, men mest symboltunge. Han kommer til å få så ørene flagrer. Og da spørs det også om stortingsflertallet, som står bak ulveforliket, finner saken viktig nok til å gå mot regjeringen. Forgjengeren holdt på sitt rimelig lenge, det samme tror jeg Ola Elvestuen vil gjøre. Og kjeften vil komme, ikke bare i kommentarfeltene, men til og med fra stortingspresidenten. Men saken er ikke viktig nok til at det blir annet enn slenging med leppa.
Slik det er med pelsdyrnæringa. Høyre og FrP sikret denne mot stortingsflertallets vilje. Men saken var ikke stor nok til at stortingsflertallet gikk mot regjeringa. Nå er den løftet et hakk opp, og til og med Goggen, landbruksministeren, hevder at næringa burde fortått hvor det bar. Noen få hundre pelsdyroppdrettere er ikke viktige nok til at dette blir en sak. Vi må stille den opp mot vedtak som legger ned hele lokalsamfunn slik tilfellet er på Andøya.

Ola Elvestuen blir nok prügelknaben. Og mens Ola tar oppmerksomheten og støyten, kan Erna i fred og ro gjennomføre sitt prosjekt. For mens folket engasjerer seg for og mot ulv, for og mot innvandring, for og mot pelsdyr og andre symbolsaker, blir de rike rikere og de fattige fattigere. Slik det ser ut til at Erna vil det i sin tro på at rikdom sildrer nedover. En tro hun ikke deler med meg og heller ikke med særlig mange økonomer. I ly av Ola og Sylvi vil dette gå helt fint for Erna.

For jeg tror Ola er en minst like standhaftig prügelknabe som Sylvi.

Og Venstre kan vingle videre på ferden slik de har gjort etter Johan Ludwig Mowinckel.

tirsdag 16. januar 2018

Venstre i regjering? Tja...

Det er veldig stor skepsis til Venstre i regjering. Og skepsisen kommer fra alle hold, ikke minst fra innad i Venstre.
Mange mener lovnaden om aldri å gå i regjering med Frp er et svik mot velgere som stemte dem inn og som fikk dem over sperregrensen. Noe de også fikk god hjelp til av en aksjon blant høyrevelgere på Oslo vest som var livredd at de borgerlige skulle tape valget, eller rettere trenden med skattelettelser. Disse som aksjonerte følte seg ikke truet av Venstres øvrige politikk, og klarte å regne ut at Venstre over sperregrensa ville gi flere utjevningsmandater enn om Høyre fikk en halv prosent høyere oppslutning.

Frp-velgerne ser mørkt på Venstre fordi de anser Venstre som et miniparti som ikke bør ha innflytelse, og at Venstre kan bremse politikken på innvandringsfeltet.
Krf ser nok dette at Venstre går i regjering som et svik mot den samarbeidsavtalen forrige regjering regjerte etter. Og er redd det blir vanskeligere å bli enig med et Venstre som sitter i regjering, enn et Venstre som står sammen med dem som støtteparti.
Den gamle samarbeidspartneren fra den gangen vi hadde en sentrumsregjering, Senterpartiet. frykter at Venstre vil bremse deres visjon om å ta hele landet i bruk. Nydyrking blir det slutt på, likeså pelsdyroppdrett. Og ulven lever kanskje ørlite grann tryggere med Venstre i regjering.
Arbeiderpartiet har vel nok med seg selv akkurat nå, mens SV og Rødt bifaller Venstre i at de setter stopp for oljeutvinningen i LoVeSe. mens de er redd Venstre i regjering vil øke farten på privatiseringen av velferdstjenester og usosiale skatter.
MDG er enig med Venstre i mye, mer enn de er enig med Høyre og FrP, men syns nok Venstre er litt for forsiktig i sine fremstøt i klima- og miljøpolitikken.
I Høyre er alle lojale overfor Erna, og Erna er nok veldig fornøyd med å ha fått med seg ett av de to partiene hun helst vil samarbeide med. For Erna og mange andre i Høyre hadde nok fortrukket et litt mindre FrP utenfor en regjering med Høyre, Venstre og Krf. Men politikk er å søke makt, og da må man søke allianser og svelge kameler. Slik FrP er suverene på, ved å ha en stortingsgjeng som er løse kanoner.

Vi som er folk flest på landsbygda ser Venstre som et elitistisk byparti uten noen forståelse for hvordan livet utenfor en eller annen ring i Oslo fortoner seg. Vi vil jo helst kjøre dieselbil, ikke betale bompenger, ikke finansiere kultur over offentlige midler, ikke ha mørkhudete i nabohuset, jakte som vi alltid har gjort, kjøre snøscooter og ATV, parkere i døråpningen til butikken osv. I alle fall vil vi som er i kommentarfeltene det slik. Og vi syns all urban tenkning er hinsides.

Vel, langt fra alle tenker slik.

Jeg er redd Venstre av helt andre årsaker enn de fleste. Kanskje er det feil oppfatning, men etter å ha fulgt Venstre i 50 år, tror jeg det er slik. For jeg har fulgt Venstre, og ble tidlig interessert i partiet. Far til en venn av meg var sogneprest i Oppdal og venstremann og målmann. Og en person jeg så opp til. Og hadde jeg ikke tenkt mye selv, ville jeg endt opp i Venstre og skrevet nynorsk.
Jeg fant ut at Venstre er liberale. Det var ikke hjernekirurgi å finne ut av det. De er så liberale at de er rimelig tett på Ayn Rand, den russisk-amerikanske forfatteren som alle i FrP sverger til.

Venstre truer den norske modellen med trepartssamarbeidet i arbeidslivet. Tror jeg. Jeg skriver at jeg tror, fordi enkelte oppfatter alt som er skrevet som en sannhet. Dette er altså noe jeg tror.

Hvis jeg skal starte en bedrift må jeg regne kostnader. Lønn er i mange virksomheter den største utgiften. Og jeg tror at en bedrift som ikke har råd til å betale sine ansatte en anstendig lønn for en anstendig arbeidstid, ikke har livets rett. Det er det jeg oppfatter som at markedet bestemmer. Og de fleste politiske partier er med noen små justeringer enige med meg.
Men ikke Venstre. De tenker litt motsatt tror jeg. Kanskje ikke alle i Venstre er klar over det, men jeg har fulgt dem tett i 50 år. De tenker at om noen er villig til å jobbe lange dager når som helst på døgnet og når som helst i uka for 50 kroner timen, ja så er arbeidsgiver i sin fulle rett til å drive bedriften sin med det som grunnlag.
Eksemplet mitt er kanskje overdrevet og vil provosere ihuga venstre-folk. Men at reguleringene i arbeidslivet står for fall med Venstre, er det bare en snev av tvil om. Aller helst hadde de sett at norsk næringsliv besto av en masse bedrifter med under fem ansatte. Fem ansatte som jobbet billig og mye og etterhvert startet egne bedrifter med billig arbeidskraft.

Og som liberalister ønsker dere mindre offentlig inngripen i den enkeltes frihet og valgfrihet. Kanskje vil dere begrense det offentliges ansvar til forsvar og justis. Vel og merke i den langsiktige drømmen. I den kortsiktige drømmen er en ministerpost det som kan oppnås. Og i skrivende stund får jeg bekreftet at Trine blir kulturminister. Og jeg blir glad for at Elvestuen blir klima- og miljøminister. Dessuten er regjeringskabalen en demonstrasjon av Ernas kvaliteter som lagbygger. Du verden så mange hensyn hun har måttet ta.

Egentlig er Venstre det partiet jeg er mest redd, selv om jeg er enig med dem i veldig mye.


søndag 7. januar 2018

#metoo Djevelens alternativ

Den massive dekningen av #metoo fra media, all verdens synsere og slike som meg, gjør sitt til at det stort sett blir tapere som står igjen. Særlig den mest omtalte saken i Norge, den med Trond Giske, har så mange elementer i seg, at det skifter fra dag til dag hvor sympatien står. Og det kommer utrolig mange utspill fra mer eller mindre kompetente personer. Alle får støtte, alle får bank.

Emmanuel Macron kommer kanskje med sin #metoo?

Jeg tror på varslerne i Giske-saken. Men jeg tror ikke Trond Giske har gjort noe kriminelt, han er i hvert fall ikke anmeldt.
Han har utnyttet sin posisjon, noe alle egentlig gjør på kjønnsmarkedet. Menn og kvinner har til alle tider utnyttet sine fortrinn til å oppnå det de ønsker. Noen er ekstremt pene, noen er gode på gitar, noen har mye penger, atter andre har fin bil eller store pupper. Noen er kjente personer uten makt, andre har makt. Det varierer hva folk finner tiltrekkende, og alle prøver å spille på sine fortrinn. En venn av meg uttrykte det veldig presist en gang jeg beskrev den vakre damen en kjent norsk artist hadde med seg. Etter vanlige kriterier for utseende var denne artisten direkte stygg, og min venn, som arbeider på jernbanen, uttalte følgende visdomsord:
- Hadde han (artisten) jobbet på jernbanen, hadde han aldri fått seg dame.
Allikevel kan det neppe hevdes at vedkommende hadde drevet noen form for trakassering overfor denne damen. Men kanskje hadde han utnyttet sitt kjente ansikt tidligere? Overfor damer med andre preferanser enn kjendisstatus? Kanskje kunne disse kommet med en #metoo?

Noe som ikke er kommentert så langt jeg har lest, er at Giske antagelig har lyktes med sin dårlige oppførsel noen ganger. Ingen har stått frem med dette. Kanskje ikke så rart, det er vanskelig å stå frem å fortelle at man ble forført av ham. Men jeg vil tro det har vært slik.
Og igjen må jeg fortelle om en bekjent. Han var aktiv tidlig på kvelden når vi var ute på byen. Jobbet intenst med å komme i kontakt med damer mens utvalget var størst. Når han ante et snev av interesse sa han bare:
- Du, jeg har egentlig ikke råd til å være her og kjøpe øl til 30 kroner halvliteren(lenge siden), men vi to kan gå hjem til meg. Der kan vi ta ei flaske vin ha litt sex. (Han brukte vel strengt tatt et frodigere språk)
Fra de fleste fikk han avslag, og ved noen anledninger en ørefik, men til slutt lyktes han. Nesten hver kveld han var ute.

Reaksjonene ute blant folk er rare. Mange på ytterste høyre fløy, tar parti med varslerne. Mens overraskende mange feminister på venstresiden, støtter Giske. Med det som bakteppe, er det lett å tenke at dette er et politisk spill. Hadia Tajik hylles og slaktes om hverandre. Kanskje ligger det et politisk spill også i hennes utspill, men hun ga i alle fall sakene litt mer substans. Det har på alle plan vært lite konkret på hva varslene innebar. Dette fikk forhåpentligvis sentralstyret i Ap rede på gjennom det Hadia gjorde.

Imidlertid er det mye som tyder på at Ap med Jonas Gahr Støre i spissen står foran djevelens alternativ; uansett hva de gjør blir det galt. Og det blir tungt for Arbeiderpartiet å komme tilbake. Nå har Trond Giske sagt fra seg sine verv, og samme hvordan du snur og vender på det, politisk blir det et tap.

Men Trond kan komme tilbake. I alle fall dersom han ikke blir anmeldt og dømt for noe. I dagens regjering sitter det en voldsdømt. En annen har en historie bak seg med å skjenke full en 16-åring for deretter å ha sex med henne. Et parti har en innvandringspolitisk talsmann som har truet en kvinnelig journalist på livet. Og det er flere det hefter noe med i fortiden. Og det er bra. De folkevalgte skal speile befolkningen. I en ikke alt for fjern fremtid vil det igjen være plass til Trond Giske.

Det er ikke så vitenskapelig, men jeg gikk i går inn på vennelista mi på Facebook.
Der plukket jeg frem 52 mannfolk jeg har tatt en øl eller fem sammen med. 6 av dem blir klengete på damer etter inntak av alkohol. Og da mener jeg i en grad som er pinlig overfor oss andre og plagsomt for damene som blir utsatt for det.
2 av dem blir voldelige og en av dem er dømt for vold.
Jeg kjenner ikke til at noen av dem har truet noen på livet.
Alle er fortsatt venner av meg som jeg gjerne tar en øl sammen med igjen.
Slik det sikkert er plass til Trond Giske i politikken igjen. Tilgivelse er en viktig verdi i samfunnet vårt.

Dette håper jeg blir mitt siste innlegg vedrørende #metoo. Kampanjen har vært viktig for å åpne noen øyne, men mye tyder på at den har nådd et punkt hvor nok er nok. I hvert fall i forhold til hva slags saker som skal tas inn under paraplyen.

Nå vil nok Dagbladets Marie Simonsen, som jeg er enig i mangt med, hevde at jeg ikke har forstått hva dette går ut på. Til det vil jeg bare si at jeg prøver etter beste evne.
The Kids ga ut Jeg er forelska i lærer'n. Det hadde for enkete vært problematisk i dag-

Nylig så jeg noen hevde at når elever i skolen ble forelsket i læreren, var det seksuell trakassering fra lærerens side. Hva da med kona til den franske presidenten, Charlotte Macron? Hun tok den helt ut og forførte sin 25 år yngre elev da denne var 16...

Jammen er jeg glad jeg er blitt gammel, ukul, sur og generelt lite tiltrekkende.

For småjenter i alle fall.