Selv er jeg glad i ord. Jeg blir begeistret over talere og forelesere og lærere som gjennomfører uten lysbilder og presentasjoner, men likevel klarer å formidle budskapet sitt. Derfor vil nok også bloggen min bli mye ord, slik jeg også har brukt Facebook. Micro-bloggen Twitter med sine 140 tegn fikk jeg aldri taket på.
Et bilde lyver ikke sa vi tidligere. Dette er det nå definitivt slutt på. Selv amatører kan gjøre det utroligste med bilder, så muligheten for at bilder lyver er like store som muligheten for at muntlig og skriftlig fremførte ord er løgn.
Eksempel på bilde som lyver, og bilde som ikke gjør det. De som ikke kjenner meg vil ha vanskelig for å finne ut hvilket som er riktig.
Jeg skulle ønske at jeg med bloggen min kunne klare å skape litt leselyst. Skulle jeg miste en sans, ville jeg nok foretrukket å være blind fremfor å være stum. Dessuten skulle jeg ønsket at jeg kunne flere språk. Selv om det i kommunikasjonssamfunnet vårt har bøitt enkelt å oversette. Lurer jo litt på hvordan jeg allerede etter fem dagers blogging har lesere i ni land. Har prøvd Google Translate noen ganger, det kommer opp mye rart. Så det hadde vært moro å vite hva de fikk ut av bloggen min i f.eks. Tsjekkia, for der kjenner jeg ingen som behersker norsk.
Jeg har et forbilde og en inspirasjonskilde i bloggverdenen. For dere som liker å lese anbefaler jeg varmt denne voksne damen det er linket til under. Skarp ironi og selvironi, glitrende observasjoner av hverdagslivet, og et godt språk gjør at jeg følger denne bloggen. Selv om den gir meg litt prestasjonsangst. Kanskje øvelse gjør mester!
Forøvrig har været slått om ganske bra her på Oppdal. Perfekt for å sitte inne og se sport på TV. Og når det er pause i begivenhetene passer det fint å blogge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar