onsdag 20. mars 2013

Årsavgift og restskatt og varm bil

Dagen i dag skulle vise seg å bli en gladdag av brukbare dimensjoner. 

Det er viktig å kunne snu negative opplevelser og gjøremål til det positive. For ut fra det som står å lese på sosiale medier opplever de fleste noe av det jeg har gjennomgått i dag som negativt. Men et langt liv gjør faktisk noe med noen av oss, vi blir ikke gamle, sure og negative, men tvert om positive til mye av det som flertallet blir frustrert og oppgitt over.

Takket være Altinn kunne jeg sjekke ligningen for 2012. Ikke noe spennende, for jeg hadde regnet ut på forhånd hvordan dette ville gå, og skulle etter mine beregninger få tilbake i overkant av to tusen kroner. Dette ville da bli første gang siden ligningsåret 1982 at jeg skulle få penger tilbake. 29 år med kontinuerlig restskatt skulle krones med to tusen tilbake. Men for første gang siden samme år hadde jeg regnet feil. Resultatet viste nemlig over fem tusen i restskatt. Med andre ord mellom sju og åtte tusen fattigere enn jeg trodde at jeg var. Først sank humøret et par hakk, men så kom jeg på at jeg faktisk kan feire rundt tall. 30 års sammenhengende restskatt. For en samfunnsstøtte jeg er!

Så mye må jeg betale.
For å se om jeg på noe vis kunne makte denne ekstra belastningen logget jeg meg inn på nettbanken. Der var det tre tusen mindre enn jeg trodde. Nå begynte det å bli alvorlig, over ti tusen fattigere enn jeg var ti minutter tidligere er tøft å håndtere en onsdag i mars. Ved nærmere undersøkelse viste det seg at den av mange forhatte årsavgiften for bilen var trukket via avtalegiro. Den hadde jeg ikke skjenket en tanke. Det vil si at jeg har føyd sutringen på Facebook over denne avgiften inn på kontoen for all annen sutring som oversvømmer sosiale medier og kommentarfelt. 

Disse pengene skal til et godt formål
Jeg tror disse pengene går til et godt fomål som våre demokratisk valgte politikere bestemmer. Og selv er jeg glad jeg kjører bil. For det har ikke alltid vært en selvfølge for meg. Perioden jeg var uten førerkort hadde jeg heller ikke bil, og slapp da denne avgiften og en hel masse andre utgifter. Men så tungvint alt var! 

Kaldt å høre på andakten når det er -31 og måleren for driftstemperatur såvidt stiger over bunnstreken.
Bilen min har i vinter vært litt kald. Jeg har trodd at det var det kalde været som gjorde at det tok lang tid å få temperaturen opp inne i bilen. Inntil jeg i forrige uke fant ut at Webastoen ikke slo inn. Så i dag var bilen på verksted i fem minutter, slettet en feilkode oppstått en gang den var nesten tom for diesel, og Webastoen gikk som en drøm.

Så HURRA, jeg er en samfunnsstøtte som kjører varm bil!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar