søndag 31. mars 2013

Om lukt, kroppslukt, gnagsår og litt sjekking

Årets påske går mot slutten og det kan være på tide å gjøre opp en liten status. Kort fortalt har påsken vært fin. Mitt eneste mén, og som heldigvis ikke er varig, er noen flotte gnagsår. Disse fikk jeg av dårlige forberedelser, og de har senere ikke fått nødvendig avlastning for å heles. Jeg har fortsatt å gå på ski inntil smertene har kommet tilbake, for deretter å ta bare for kort pause fra skiene.

Jeg har altså brukt Compeed gnagsårplaster. Et ekstra lag hud som skal sitte på til det løsner av seg selv. Dette plastret har kraftig lim, skal følge hudensbevegelser og det blir derved en kant rundt plastret etterhvert som ser lite delikat ut. Rester av ullsokker, støv og annen elendighet omkranser plastret og gjør det uaktuellt å bruke pumps. Med min iboende positivitet bruker jeg dette til å prise meg lykkelig over ikke å være transvestitt. For det hadde det blitt mye tyngre å gå gjennom påsken med compeed hvis jeg hadde hatt en trang til å gå med pumps. Da er det bedre å faktisk å være overrasket over seg selv som faktisk vet hva pumps er!

Unngå visse skotyper og folk med fotfetish når tilstanden er slik

Gjør dette alene!
Men det blir verre. Ved noen anledninger har gnagsårplastret løsnet, og det litt for tidlig. Det som i utgangspunktet ser ut som grei runde med å rive av restene, vaske med Pyrisept og bomull for deretter å legge på nytt gnagsårplaster viser seg å være en motbydelig prosess. Motbydelig på grunn av lukten. Lukten av gammelt sår som har vært innestengt i compeed, sokker og sko i flere dager er det verste jeg har luktet på. Det er så man ønsker at man hadde tilgang til det stoffet politiet på TV stryker under nesen før de går inn på et gammelt åsted. Derfor er det også en prosess jeg anbefaler å foreta alene, og ihvertfall ikke sammen med noen man kanskje nylig har blitt kjæreste med. For det er vel fortsatt slik at det tar litt tid i et forhold før man bør gjøre mer frastøtende lukter tilgjengelig for den annen part.

Ta av slike drakter alene
Luktesansen er en sans vi i dag prøver å skjerme fra ubehageligheter. Som det faktisk etterhvert i våre skjermede liv er med alle ubehageligheter. Jeg har ved mange anledninger, med og mot min vilje, gjort personer av det annet kjønn forlegne. Men sjelden så voldsomt som jeg gjorde ved en anledning under rafting i Sjoa. Dette var om våren, og vi brukte tørrdrakter. I slike drakter skal i utgangspunktet ingenting slippe ut eller inn. Og vi som er vant med dem passer på å stikke oss litt bort når vi etter en dag på elva skal åpne dem.

Enkelte modeller har den vann- og lufttette glidelåsen på tvers høyt oppe på ryggen, og den kan derfor være vanskelig å nå og ihvertfall vanskelig å få nok kraft på til å åpne. Derfor kom en både ung og pen jente bort til meg, som så mest troskyldig ut, og ba om hjelp til å få åpnet klærne. En oppfordring man vanligvis sier ja til med både glede og forventning. Dog visste jeg hva jeg gikk til, og selv om jeg er dannet og derfor naturligvis sa ja til å hjelpe den unge damen, snudde jeg meg litt bort da jeg åpnet glidelåsen. Stanken som møtte oss begge var ubeskrivelig, svette og surt undertøy, våt ull og promp i skjønn forening. Med påfølgende sterk, rødlig ansiktsfarge hos den unge damen. Og nok en elendig sjekkereplikk fra undertegnede:  Neimen huff da, og så du som er så søt og hyggelig da!

Lukt er ikke noe man tuller med

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar