fredag 1. mars 2013

Omdømme og omdømmebygging på Oppdal

Når nyheten om at en av nestorene innen Oppdals reiseliv er gått bort pryder lokalavisen i dag, kan det være rett tid for å tenke litt på hvordan vi fremstår, og enda viktigere; hvordan vi ønsker å fremstå overfor verden utenfor. Omdømme, eller image som mange sier, er en vesentlig del av identiteten både til land, bygder, firmaer, enkeltpersoner og i det hele tatt det aller meste. Også produkter har omdømme, se bare på klær og biler. Og Oppdal er i høyeste grad et produkt.

På nyåret i år fant jeg noen gavekort som var i ferd me å gå ut på dato. Det var ingenting jeg egentlig trengte, men jeg landet på ei jakke og ei lue det sto Oppdal på. Kanskje kunne jeg være med å skape litt interesse og positivt omdømme for bygda ved å bruke disse plaggene.

Eksembel på omdømmebygger.

Disse plaggene hadde en merkelapp, med den kjente, snart 40 år gamle logoen, Oppdal så klart. I tillegg var det en tekst der som ved første øyekast virket morsom og selvironisk. Imidlertid ble jeg litt interessert i hva dette Lake Wobegon egentlig var, og undersøkte nærmere. Og Lake Wobegon viste seg å være et kjent begrep i et radioprogram i USA. Særlig kjent var det for noe som blir kalt The Lake Wobegon effect. Dette er en menneskelig tilbøyelighet til overdreven tro på egne evner i for hold til andres tilsvarende. Altså et overdrevent høyt selvbilde.
Videre er radioprogrammet kjent for å harselere med skandinavisk, og særlig norsk, innoverskuende verdensanskuelse. Og alle disse mindre tiltalende karaktertrekk hadde innbyggerne der fått ved å drikke vannet i Lake Wobegon. Slik det på merkelappen ble hevdet, på to språk, at oppdalingene hadde gjort. 

Kanskje er teksten på merkelappen ironisk ment, antagelig og beste fall. Men ikke alle forstår ironi, og ironi i andre land kan være forskjellig fra vår. Slik sett må det være farlig å bruke ironi i merkevare- og omdømmebygging.

Spesiellt, og ganske interessant blir dette når vi ser hva Ola Rise i sin fantastiske bygdebok fra snart 70 år tilbake, skrev om oppdalingene. De er ifølge Rise både høyere og mer intelligente enn innbyggerne i nabobygdene. Dette underbygger han med rasebiologisk forskning. I dag ville det vært uhørt å skrive slikt, men nå i ettertid syns ihvertfall jeg at det er en kuriøs detalj i et ellers utmerket bokverk.

Merkelappen og litt av teksten i Oppdalsboka.

Men hvordan ønsker vi å fremstå for omverdenen? I media har Oppdal i 20 - 30 år, delvis berettiget, blitt fremstilt som "kranglebygda". Sentrale aktører, som nå avdøde nestor, har ved siden av å drive bygda fremover og skape det utmerkede produkt vi har i dag, kranglet så høylydt at til og med hovedstadspressen og finanspressen har merket seg dette. Og ganske sikkert derved bremset på interessen for å investere og utvikle bygda til noe enda bedre enn hva det er i dag. Oppdal så klart som begrep og logo har overlevd mange krangler, og jeg vet logoen er kjent langt utover bygdas grenser. Men vi må være bevisst på hvordan vi bruker den. De fleste leser nok merkelappen og smiler slik jeg først gjorde. Imidlertid står teksten også på engelsk, og svært mange av dem vet hva Lake Wobegon står for. Da virker teksten i beste fall naiv og dum. Og det er vel også egenskaper vi ikke vil være bekjent av?

Min oppfordring til næringslivet og særlig til den delen som styrer med reiseliv; Vær ytterst bevisst på hvordan vi presenterer oss selv.

Dessuten har vi blitt en mindre til utvikle oss videre. Eneste mulighet for at hans visjoner omkring Oppdal skal bli virkelige, er at mange løfter i flokk.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar