På Storhornet med verdens beste turfølge

Storhornet sett fra der oppdalingen føler seg tryggest

Storhornet på Oppdal, eller "Hoinne" som det heter her, er en sentral fjelltopp på Oppdal. Den kan sees fra store deler av bygda, og er sammen med Almannberget like ved sentrum, de mest kjente toppene i bygda. For mange oppdalinger er livet vanskelig om de ikke ser en av disse toppene. Den største lykke for en oppdaling er å være på et sted der du kan se begge disse, og fra gammelt av var kraftsentrumi bygda der begge kan skues. Disse to fjelltoppene er nok også en viktig årsak til at Oppdal er utypisk for innlandet i og med at vi har en forsiktig vekst i folketall. Dessverre er de også skyld i at en del oppdalinger ikke tør bevege seg særlig ut av bygda. Verden for dem befinner seg i området mellom Storhornet og Almannberget.

Min beste venn og turkamerat

I dag innbød været til en topptur på Storhornet. Av mange årsaker gikk jeg alene. Selv om fjellvettreglene sier du aldri skal gå alene. Altså var jeg en ulydig samfunnsborger i dag. Men det er en torsdag, og ikke mange har anledning til å gå på ski sånn midt i uken. Dessuten går jeg så sakte, at ingen andre turinteresserte vil gå sammen med meg. Dessuten går jeg ofte sammen med svært mange, og da er det godt med en tur i kunn eget selskap. Gå i eget tempo, snu om man vil det, ta pause uten å diskutere når og hvordan. Vil jeg ta en kaffekopp eller ta noen bilder, gjør jeg det. Men er det ikke kjedelig å ikke ha noen å snakke med? Nei, jeg snakker med meg selv. Da kan jeg alltid styre samtalen dit jeg vil, og ved diskusjoner har jeg full kontroll på argumentasjonen.

Men er det ikke artig å dele opplevelser med andre? Tja... I dette øyeblikk deler jeg med hele verden. Og har lagt til en oversetter nederst som gjør det enkelt å oversette innleggene mine for dem som ikke forstår norsk. Så lenge jeg ikke tillater meg noen store språklige sprell, fungerer det utmerket har jeg fått tilbakemelding om.

I slik bil blir damer blide

Hva snakker jeg så om? Det som lettere tilårskomne menn snakker om. Damer, bil, trening, jobb, mer damer, utstyr av diverse slag samt en real dose verdensproblemer. Som vi finner løsningen på.

Det første jeg snakket med meg selv om i dag var damer. Og for å bli ferdig med bil, kombinerte jeg de to. De som trofast leser denne lille bloggen vet at jeg liker blide damer. Det er viktigere enn noen annen egenskap for meg. Og i dag mener jeg å ha funnet en sammenheng mellom små biler og blide damer. Jeg har aldri møtt ei sur dame i Fiat 500. Men derimot mange i Porsche Cayenne.

Så snakket jeg litt med meg selv om skiutstyr og fysisk form. Det ble i dag årets første tur på skibestigningsutstyr. Jeg bruker tungt utstyr, noe som går helt fint bare man går sakte. Tempoet jeg legger opp til er 300 høydemeter i timen. Da tar det tre timer opp på Storhornet. Med lettere utstyr ville jeg nok tatt 350 høydemeter i timen. Hadde jeg sløyfet litt av det jeg har i sekken, ytterligere 20. Og hadde jeg redusert min egen vekt ville jeg glatt gått 500 i timen. Men jeg koser meg med 300 i timen. Dog er det bra for arrangørene at jeg ikke er påmeldt på Randoenern. Ville blitt en lang dag for funksjonærene.


Å gå lenge i taushet og uten tanker er også veldig godt. På vei opp til toppen i dag fant jeg plutselig ut at jeg hadde tatt 200 høydemeter uten å tenke på noe. Bare stabbet ivei i mitt tempo. Ren mentalhygiene er jeg sikker på at dette er.

Spor etter rein

Sportegn etter rein

I skiløypa, og like ved løypa, fant jeg spor etter reinsdyr. Dette dyret som gjorde at vi som regner oss for etniske nordmenn i sin tid flyttet til Norge. Derfor tenkte jeg lenge på de første nordmenn. Hvordan de levde, hvilke tanker og drømmer de hadde, hvilket språk de snakket, osv. Undring er viktig også for oss vel voksne, og det er etter mitt syn veldig viktig å ta vare på undring hos barn. La dem gå på tur uten prestasjonspress, men la dem undre seg lenge over det de ser.

Snøhetta og Larstind fra uvant vinkel for dovringer

Utsikten på turen er en opplevelse i seg selv. Å se fjell og grender fra uvante vinkler gjør meg faktisk litt andektig. Og da siterer jeg ofte Ibsen, uten at jeg skal trette leserne med det. Dessuten vil nok en eventuell Ibsen-kjenner arrestere meg på sitater som jeg har forandret litt på, og nesten gjort til mine...

Trollheimen

Hva er så det beste på en slik tur? Det er å komme ned til parkeringsplassen så mør i lårene at du knapt kan stå, skifte til tørr ullundertrøye, skifte til joggesko og finne cola'n du drømte om oppe på toppen.

For man drar ikke på afterski torsdag før påske, gjør man vel?