Sykling, hundekjøring og sjakk

Jeg er fascinert av store prestasjoner. Særlig når de er et resultat av nitidige forberedelser og virkelig dedikasjon. Og utholdenhet. Og intelligens. Slik som syklistene i de store tourene og klassikerne på våren. Og fellesstarter i langrenn. 50 km langrenn er mye mer interessant nå, enn da det var enkelstart. Taktikk spiller en større rolle, og kombinasjonen sjakk og fysisk utholdenhet er spennende. Eller for syklistenes del; taktikk, utholdenhet og risikosport.

Kombinasjonen sjakk og risikosport

 Historien om f.eks Tour de France er historien om episke prestasjoner. At doping har vært et problem lar jeg ligge denne gang, men den delen av historien tilfører også en ekstra dimensjon til dramaet. Som jeg nok kommer tilbake til i et senere blogginnlegg.

Nå om dagen er det Finnmarksløpet som opptar meg. Samarbeid mellom menneske og dyr, ekstreme vær- og villmarksopplevelser, ekstreme fysiske prestasjoner av mennesker og dyr  kombinert med voldsomme mengder taktikk og matematikk gjør at jeg kan fortape meg helt i denne konkurransen. Når kvinner og menn attpåtil konkurrerer på like fot, blir opplevelsen for oss som følger med total. Moderne teknologi med GPS-sporing gjør at det er mulig å følge med hele tiden, og når dette pågår døgnet rundt er det slitsomt også for oss som fascineres.

Verdens beste atleter

Nordisk stil

Selv har jeg syslet litt med hundekjøring, da i nordisk stil. På distanser opp til 30 km, eller i eksteme tilfeller 70 km over to dager med overnatting ute. Dette trodde vi var ekstremsport, men nå er det altså 1000 km som gjelder. Etappene er opptil 120 km, og kjøres i ett. På sjekkpunktene er du innom, men enkelte signerer bare for så å ta neste etappe på direkten. Kanskje løper enkelte hundespann 200 km nesten uten pause og med en gjennomsnittsfart på opp mot 15km/t. Selv har jeg snørekjørt på ski bak to doberman og tilbakelagt 30 km på ca en time. Men da er det tomt for krefter sekv hos en godt trent doberman.

Alaska husky derimot er intet mindre enn verdens beste atlet. Den løper lengre i høy hastighet enn noen andre hunder, kanskje dyr i det hele tatt, og restituerer seg raskere enn noen andre. 200 km på 14 timer, så fem timer hvile og hundene er klar for innsats igjen. Og hundene elsker det. Ingen som har sett dette i praksis er i tvil om det.

Huff og huff

Noen misforstår etter mitt syn dette, og mener det er dyreplageri. Det starter 1350 hunder i Finnmarksløpet, disse kontrolleres jevnlig på sjekkpunktene av veterinærer. Hunder som viser tegn på utmattelse eller sykdom taes ut av løpet.

I fjor døde to hunder underveis. Sterkt beklagelig, og alle er enige om at dette for enhver pris bør unngåes. Min påstand er imidlertid at disse to hundene hadde hatt et uendelig mye bedre liv enn storparten av hundene rundt oss før de døde. Og helt sikkert mye bedre enn disse hundene som lever livet sitt påkledd moteriktige klær på armen til en eller annen dame som bruker den som pyntegjenstand. For ikke å snakke om hundens slektning pelsreven, som lever et miserabelt liv i et bur for at vi mennesker skal pynte oss.

Hvis det er lite å se til meg for tiden, kan det være jeg sitter og prøver å analysere utviklingen i en eller annen idrett som kombinerer flere elementer. Gjerne Finnmarksløpet.