Hvem kjenner meg best? Jeg eller www?

Verdensveven, eller www slutter aldri å forundre meg. Jeg vet at jeg kan finne det aller meste av informasjon og underholdning her, men enda mer forundret er jeg over alt som finnes av kunnskap om en beskjeden, tilbaketrukket mann som meg, Finurlige dataprogrammer har satt sammen en profil som verdensveven tror er meg. Jeg er ikke alltid enig i den profilen, men det er meget mulig at verdensveven kjenner meg bedre enn hva jeg gjør selv.

Til og med gratis fikk jeg tilbud om

Mitt første møte med denne kunnskapen om meg fikk jeg for ca 15 år siden. Da handlet jeg for første gang på nett. Et sykkelsete fra en nettbutikk i Sverige. Underveis i bestillingen dukket det opp en spørreundersøkelse vedrørende impotens relatert til lange sykkelturer som jeg besvarte. Besvarelsen gav femti kroner i rabatt på setet, og de femti kronene ville jeg naturligvis spare. Dessuten tok spørreundersøkelsen under fem minutter, og femti kroner på fem minutter er god betaling. Syns ihvertfall en kommuneannsatt i utkanten langt vekk fra Vestlandet.
I ettertid av denne besvarelsen fikk jeg tilbud om å kjøpe Viagra på nett. Via e-posten som jeg hadde opplyst om da jeg besvarte undersøkelsen kom det daglig flere tilbud i mange år etterpå.
Akkurat som om jeg er for beskjeden til å gå til fastlegen om behovet for slik hjelp skulle være tilstede...

Virkelig mye informasjon om meg fant jeg ut at verdensveven hadde da jeg entret Facebook. Annonsefeltet til høyre ble oversvømmet av gode tilbud på ting de trodde jeg hadde bruk for.

Først kom det mye annonser for friluftsutstyr. Naturlig nok siden jeg hadde "likt" en del slike sider, Nettbutikker fra fjern og nær hadde gode tilbud. Uten at jeg bet på. For som enkelte vet, og etterhvert selv også vet, så har jeg alt jeg trenger. Og om det skulle være noe, handler jeg lokalt om det er mulig.

Så kom de på rekke og rad. Profilbildet utløste et ras av anti-rynkekremer. Flere bilder førte til at overvektsklinikkene meldte seg på. Verdensveven visste altså ikke at rynker forteller om erfaring og levd liv, og at en bitteliten tendens til overvekt er trivselsvekt.

Et bilde av nye Converse(sko) gjorde at annonser for sko kom på plass. Verdensveven syntes nok ikke at en voksen, velsoignert mann skulle gå rundt i Converse. Men de visste ikke at jeg har gått rundt i Converse i 50 år, og at gammel vane er vond å vende.

Et innlegg om bruk av kontaktlinser gjorde optikerne interessert. De visste ikke at jeg er så klumsete at jeg besøker lokal optiker hver måned for å bytte linser.

Og så alle datingsidene da. Ut fra alle annonsene er det visstnok tusenvis av damer som leter etter akkurat meg. Er det rart jeg aldri har prøvd dem? Tusenvis blir i meste laget selv for en som har motttatt hundrevis av tilbud om reseptfri viagra. Var lettere før. Da var det i Dagbladet små annonser som fortalte at unge damer søkte velsituerte herrer for treff. Det hadde jeg planlagt å svare på når jeg ble en velsituert herre, men da jeg syntes tiden var inne, var annonsene borte.

En slik hurtigtast hadde vært fint

Trenger du penger spør de jevnt om på høyresiden av Facebook. Verdensveven har nok samkjørt seg med skatteetaten og sett at det står bare sånn passe til. Så derfor vil de gi meg masse kreditt. De overbyr hverandre på å tilby kredittkort og forbrukslån. Men pass på dere; når jeg blir gammel og skrøpelig skal jeg utnytte disse mulighetene maksimalt. For jeg har ingen som skal arve min gjeld, og da vil dere nok angre på alle tilbudene dere har sendt meg.

En slik stabel planlegger jeg å etterlate meg.

I min alder og livssituasjon er jeg ikke så nøye på hva jeg deler med verdensveven. Det er lite jeg skjemmes over, og ingen andre som heller bør skjemmes over ting jeg liker eller legger ut. Men det har en ulempe, verdensveven danner seg et bilde av meg som etter min mening ikke stemmer. Jeg vil kjempe i det lengste for at det er mitt eget bilde av meg selv som stemmer, og ihvertfall ikke verdensveven sitt.

Den kjenner best hver skoen trykker, den som har den på