En får være som en er, når en ikke ble som en skulle.

Det tør være kjent for de fleste at fokuset på kropp og skjønnhet har økt betraktelig i løpet av den tiden min generasjon har vært på jorden. Skylden for dette kan sikkert diskuteres, men at media, og ikke minst reklame i media, må ta en stor del av ansvaret, er umulig å komme bort fra. Vi blir bombardert med bilder av ansikter og kropper som beskriver det, fortsatt av media, definerte skjønnhetsidealet.

For idealet har endret seg mye gjennom historien, faktisk også i min tid. Damene som fyller idealet i dag, ville ikke gjort det i min barn- og ungdom. Igjen er det reklamen som har bidratt til å endre våre preferanser.

For ungdom er dette vanskelig. Mange ender ut med psykiske problemer i jakten på å bli slank, brun og kåt. Og det lages faktisk et eget dop til dette formålet, det såkalte barbie-dopet. Andre utvikler spiseforstyrrelser, bruker anabole stereoider, overtrener og tar plastiske operasjoner. Alt for å tilfredsstille sine egne krav i forhold til idealet. Betenkt er jeg over det faktum at mange av mine unge venner på Facebook, helt fra i 12-årsalderen har profilbilder som fremhever kløft. Helt ekstreme tilfeller dukker opp, slik som Valeria Lukyonova som har brukt store beløp for å ligne mest mulig på en Barbie-dukke.

Valeria Lukyonova

Nå ser det imidlertid ut som at ingen av oss får gå i fred for dette. De siste dagene har det vært skikkelig sommer her på Oppdal, med temperaturer i skyggen nærmere 30 enn 20. Som den evige pessimist jeg er, har jeg allikevel puslet litt med produksjon av ved. For kulden kommer, det er like sikkert som julen.

I slike temperaturer er det en utfordring å kle seg etter været. 

Tidligere i uken har jeg også slått plen og pusset kanter. Ettersom jeg på mine godt voksne dager har pådratt meg et snev av allergi, var det fristende å utføre denne arbeidsoppgaven iført bare Ray-Ban. Da kunne jeg bare gått rett i dusjen etterpå, og sluppet å tenke på at det også var klær som måtte vaskes før ytterligere bruk. Men siden jeg har en liten frykt for tvangsinnleggelse, ble det shorts i tillegg til Ray-Ban.

Jeg driver ikke med basehopping, og kajakkpadling i fossende elv har jeg også lagt på hylla. Derved har jeg en liten reserve i forhold til å ta risiko, og motorsaga blir derfor om dagen håndtert iført trekkingsko fra Scarpa, shorts fra Sweet, monteringshansker og Ray-Bans. Langt i fra det som er godkjent i arbeidslivet, men dette er hobby, og risikosport er en trend i tiden.

Ikke godkjent etter arbeidsmiljøloven

Når jeg tar pauser, eller til kvelds, må jeg på internett. Der har jeg registrert at reklamen er blitt veldig målrettet. Og der dukket i går aften denne reklamen opp:

Uønsket og utidig reklame

Har du sett på maken? Bruker de satelitt? Jeg vet jo godt at kroppen min ikke helt samsvarer med idealet. Men kroppen min virker. Jeg har ikke vondt i ryggen, jeg kan løfte det meste av det jeg har behov for. Jeg kan gå hele dagen i fjellet med ryggsekk, jeg kan forsere 800 høydemeter på en time om jeg ikke bruker sekk. Om vinteren går jeg tunge oppstigninger på tungt skiutstyr med en snitthastighet på 300 høydemeter i timen. Å sykle fra Oppdal til Dombås (84 km der jeg sykler fra og til) på under tre timer går greit. Jeg kan stå på hodet, og på hendene inntil en vegg. Jeg kan vikariere i gym på ungdomsskolen, og selv delta på et program som er så hardt at unge fotballspillere ikke er i stand til å delta på fotballtrening om kvelden etterpå.

Er dette en mann som er i ferd med å forandres til en kvinne?

 

Allikevel presterer Google å komme med en sjekkliste som jeg om jeg er sterkt selvkritisk, kan huke av alle punkter på. En annen sak er jo om disse punktene er utpregede kvinnelige egenskaper? Kanskje reklamen er kvinnediskriminerende og som sådan burde vært forbudt?

Jeg kan godta at folk i min nærmeste familie kaller meg Smørbukk. Og at min mor da jeg skulle være med henne på noe, påpekte at jeg i det antrekket jeg hadde på, så litt "tistappa" ut. At kollegaer spøker med min vekt, kroppsfasong og alder lever jeg også godt med.

Men at Google overvåker og analyserer meg, og prøver å få meg til å bli misførnøyd med meg selv, er jeg ikke fornøyd med. Heldigvis er jeg ikke lenger så påvirket av reklamen.

Jeg håper flere saker knyttet til internettovervåking kommer offentligheten for øre. Takk til varslere som Snowdon og Manning, vi trenger slike som dere.