mandag 2. september 2013

Jeg er en sjeldenhet av de store, men kommer ikke på førstesiden

Det ble i forrige uke kjent gjennom førstesideoppslag i VG og andre medier at Jonas Gahr Støre lider av samme sykdom som Michael Jackson. Sykdommen er sjelden, og rammer bare 0,5 til 2% av befolkningen. Sykdommen heter Vitiligo, jeg har den selv, har hatt den i mange år, men visste først i vår gjennom en bekjent som jobber i helsevesenet at dette har et navn. Selv har jeg aldri før sett på det som en sykdom, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har oppfattet dette som en lidelse. Så stor var forbauselsen når jeg fikk se at Støre lider, og Jackson led av dette. Jeg lider ikke, men er antagelig tøffere og mer robust enn Støre og Jackson tilsammen.
Beholdningen er at jeg er sjelden. Og det er jo også noe. Når jeg snakket med min venn i helsevesenet om dette, lo vi mest fordi det innimellom angriper genitalia. Siden jeg ikke er naturist, er ikke dette noe problem heller. For Vitiligo er rett og slett manglende pigment på deler av kroppen, og vises som hvite flekker når andre deler blir solbrune.

Jeg har også noe annet, noe som heter hesteskonyre. Dette er enda sjeldnere enn Vitiligo, bare en av tusen har dette. Noen mindre problemer medfører dette, men det er langt fra noen lidelse for meg. Og det er ingen av disse tingene jeg kommer til å dø av.
 Men jeg er altså tøff.
Direkte pent er det ikke, men jeg lider altså ikke, jeg er bare sjelden

Det morer meg litt å tenke på hvor sjelden jeg egentlig er. Hvis 1 prosent av befolkningen har Vitiligo, vil det si at ca 50 tusen nordmenn har dette. Av disse igjen vil det statistisk være 50 som har hesteskonyre. Og neppe noen av disse 50 lider så lite som meg.

Normale nyrer
Mine nyrer er slik
I tillegg stemmer jeg et parti som ligger under sperregrensen. Det betyr at jeg antagelig er den eneste i landet som har Vitiligo, hesteskonyre og stemmer MDG. Og i tillegg lider jeg ikke av dette. Jeg føler meg ikke en gang rammet.

Men jeg er såpass sjelden at jeg nok burde vært på museum. I alle fall burde jeg vært et førstesideoppslag. Og til dere helsepolitikere:

Tenk om alt dette hadde rammet en som ikke var så tøff som meg!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar