Jeg erkjenner at jeg er høyst middelmådig

Hver eneste dag blir jeg i en eller annen sammenheng påminnt om hvor middelmådig jeg er. Eller til og med høyst middelmådig. Høyst middelmådig er vel når du heller er litt under middelmådig enn over.

40 prosent mann

Slik som Lars Monsen. Mannen som har gått tvers over hele Canada og de fleste andre villmarker. Og som har blitt bitt av flått. Med det resultat at han har bare 40 % fysisk kapasitet. Her skal jeg ikke legge meg borti behandlingsmetoder og helsepolitikk og stilling av diagnoser. Jeg konstaterer imidlertid at han med 40% kapasitet plasserte seg som nummer 13 i Europas tøffeste hundeløp. Av de 34 som kom til mål. Og det regner altså den godeste Monsen som 40 % av sin kapasitet. For konkurrentenes del får vi håpe han aldri blir 100%. Så lenge han er middelmådig, vil løpet fortsatt være spennende.

Selv ligger jeg vel også omtrent på 40 - 60 % uannsett hva jeg driver med. Altså omtrent middelmådig. Jeg regner meg for å være en brukbar skiløper, men jeg ville måttet legge en treårsplan for å klare merket i Birken. Petter Nortug går omtrent dobbelt så fort som meg.
Når jeg leser av app'n på iPhonen min etter en dag i skibakken på Oppdal, er det vanlig at min høyeste hastighet ligger på mellom 72 og 85 km/t. Aksel passerer 150 km/t hver gang han kjører i Wengen. Altså er jeg middelmådig på ski.

Jeg har løpt halvmaraton på 1.43, men om jeg hadde startet i dag ville jeg trengt 2,15. Vinnertiden er på omtrent 1,10, altså er jeg også her middelmådig.

Styrkeprøven på sykkel fra Trondheim til Oslo har jeg gjennomført på 19 timer. Selv med en måneds trening ville jeg nå trengt 24, når vinnertiden nå er på 13-tallet vil det si at jeg også her er bare 50% eller litt mer av det jeg kunne vært.

Dette forstår jeg

Det er ikke bare fysisk jeg er middelmådig. Også i mer teoretiske øvelser er jeg på det jevne. I matematikk har jeg lite problem med grunnskolenivået. Jeg løser ligninger med en ukjent, jeg kan til og med tegne funksjoner for ligninger med to ukjente. Enkel geometri basert på Pytagoras er også noe jeg fortsatt kan. Men når de som har 8-10 år utdannelse etter grunnskolen setter i gang, er jeg for uvitende å regne. Jeg har altså bare fått med meg omtrent halvparten.

Jeg er bra i engelsk takket være at det var det første språket jeg lærte. Norsk går stort sett også greit, mens jeg gjør meg forstått på tysk og aner hva franskmenn snakker om. Omtrent middels språkferdigheter altså.

I praktiske fag er jeg omtrent blåst. Jeg sliter med å slå i en spiker,

Hvordan ligger jeg så an med bloggen? Jeg sammenligner meg gjerne med Birgitte som jeg har skrevet om før. Etter at jeg begynte å blogge har jeg litt over 23 tusen visninger. På samme tid har bloggen til Birgitte 44 tusen visninger. Nesten dobbelt så mange, hun er svært god, jeg er middelmådig.

Slik kunne jeg fortsatt. Jeg er ikke særlig over middels på noe som helst. I alle fall ikke på noe nyttig eller noe som vekker oppsikt.

Foreldet kanon som jeg vet alt om

For jeg tror fortsatt jeg er den nålevende som har best kunnskap om 57mm rekylfri kanon. Både vedlikehold, rekyljustering og ildhåndgrep er kunnskap jeg har inne. Men hva i all verden skal jeg med det? De fleste kanoner av denne typen er vel nå spiker, de som ikke er spiker står på museum.

Og jeg har mer slik unyttig kunnskap. Og også noen unyttige ferdigheter. Men hva skal jeg med disse kunnskapene og ferdighetene?

Like bortkastet som for en homofil å ha draget på damene.