torsdag 19. desember 2013

Norddalen og Midt-Østen har noe til felles, det har også Bengt og Barack

If you're going to kick authority in the teeth, you might as well use both feet.
Keith Richards

Dette sitatet fra Keith Richards, som ble 70 år i går, passer bra når jeg nå skal dele mine tanker rundt det å være han helvetes oppdalingen.

Jeg har bodd i Dovre i 25 år. Nå bor jeg i Oppdal og har da gleden av å se på Dovre litt fra utsiden. Slik jeg så på Oppdal i de over 30 årene jeg var utflyttet. Forskjellen er at da var jeg enda ikke en blogger, og kanskje var også samfunnsengasjementet mindre. Ihvertfall var evnen til å se helheter adskillig mindre.

Bakgrunnen for at jeg av enkelte blir kalt han helvetes oppdalingen er at jeg til tider har meninger som avviker fra det som er vanlig i fjellbygdene. Fra første stund, i 1983, har jeg hevdet at Lesja og Dovre burde slå seg sammen til en kommune med Dombås som kommunesenter. Min enkle argumentasjon har vært at en da ville vært i forkant og utsatt en tvangsinnlemmelse i Sel. Og som det heter nå om dagen, fått en robust enhet.
Dessuten har jeg, og har fortsatt, tildels dårlig tro på lokal forvaltning av verneomådene. Og er en tilhenger av økt rovdyrbestand. Dessuten liker jeg ikke dansebandmusikk. Og jeg klarer ikke å se at Dovre og dovringene er så mye mer enestående enn bygdene og folket rundt.

Lesja og Dovre, ja hele norddalen, er fra gammelt av føydalsamfunn. Det var store gårder med tilhørende husmannsplasser. Forskjellen på fattig og rik var stor. På Oppdal var ikke systemet like innarbeidet, selv om det også der var forskjeller. ikke minst på de forskjellige grendene i bygda. Jevnt over var det likevel stort sett selveiende bønder på middelstore gårdsbruk.


En historie dovringen ikke liker at jeg forteller, er den som utspant seg en uværsnatt på Kongsvold.
En oppdaling kom inn på fjellstua og dro med seg liket av en luffar, altså en som gikk til fots. Denne karen hadde oppdalingen funnet omkommet på sin ferd over Hjerkinnhø.
Inne på fjellstua satt en dovring, som hadde ankommet noe tidligere, og åt graut. Dovringen så bort på liket og sa: -Æ'n dau? En lyfte no på huggue når e kjøyrde forbi 'n.

Ellers har jeg hørt eldre dovringer hevde, riktignok for spøk, at de som bor på festet tomt i boligfeltene burde hatt arbeidsplikt på gårdene. Noe ligger det under i spøken også. Når vi forteller pakistanervitser for eksempel, ligger det alltid en undertone av rasisme bak.

Å skulle slå sammen kommunene i norddalen på fredelig måte forekommer meg like vanskelig som å skape fred i Midt-østen. Kulturforskjeller og forskjeller i næringsgrunnlag gjør motsetningene store. En bussjåfør i samtale med en unge fra Sunnmøre uttrykte litt av det på en treffende måte. På Sunnmøre tjener dere to kroner og bruker ei krone, i Dovre tjener de ei og bruker to. Men i Lesja tjener de ei krone og bruker ingenting.

Ikke rart at en fremtredende fylkespolitiker hevdet at norddalen var som en krigssone. Han måtte beklage ordbruken, men følgene ble at en rekke kommunepolitikere meldte seg ut av AP, både i Lesja og Dovre. Det synes svært ofte som om folket i norddalen har svært vanskelig for å se at det er en verden utenfor, og at de selv er en del av den.
En tidligere ordfører reiste i sin tid til Oslo og oppsøkte et departement i forbindelse med en ansettelse departementet skulle gjøre i Oppdal. En oppdaling ble innstilt først, og dette var uhørt i dovringenes øyne. Samarbeidsklimaet blir ikke bedret av slike episoder, særlig ettersom dovringen vant frem i en sak politikerne i Oppdal syntes de ikke hadde noe med.

Da det for vel seks år siden så ut til at nåværende ordfører i Dovre skulle bli valgt, overhørte jeg en samtale mellom to dovringer. De var skeptiske for å si det mildt. De hevdet at en innflytter umulig kunne gjøre noe bra for Dovre. Troen på egen fortreffelighet er stor. For en utenfra å bli ordfører i Dovre er en like stor hendelse som da svartingen Obama ble president i USA.
Nummer to fra venstre er i klasse med Obama

Mye av kommunepolitikken, ja endog rikspolitikken, er en lokaliseringskamp. Hver gang det skal opprettes en offentlig arbeidsplass i distriktene er det for politikerne uhørt at den skal havne noe annet sted enn i deres egen kommune. Og den kommunen som til slutt får den, blir mistenkeliggjort av de andre.

Nå har det vært treårig tilbud for videregående skole det har stått strid om. et tilbud som er viktig for lokalsamfunnet. Problemet er at videregående skole i dag spenner over så mye at det er helt umulig å ha alle tilbud overalt. I Dovre gjorde man en generaltabbe da studiespesialisering i det forrige årtusen ble flyttet fra Dombås til Dovre for å redde virksomhet på Hjerleid som da holdt på å miste mange linjer på yrkesfag. Det var på en måte slutten på storhetstiden til Hjerleid. Inntil da hadde omtrent alle mannlige dovringer gått maskin og mek der, selv om de senere skulle bli akademikere... Da studiespesialisering flyttet til Dovre var det mange elever som reiste forbi Dovre og til Otta for å gå skole. Og elevgrunnlaget har etterhvert blitt spinkelt. Snakker du med 10.klassingene på Dombås i dag vil du høre at mange elever vil søke seg til Otta uavhengig av tilbudet på Dombås. Trangen til å bevege seg over i nye miljøer er en naturlig del av det å vokse opp. Og etter tre år på Dovre Ungdomsskole er det for mange lite inspirasjon i å flytte 50 m for å gå på videregående.

Jeg unner Lesja og Dovre et treårig tilbud av hele mitt hjerte. Men så lenge det er fritt skolevalg er jeg redd vedtaket på fylkestinget er et riktig vedtak. Og jeg reagerer på at politikerne fremstår som sutrete småunger når de nå melder seg ut av moderpartiene. For ei bygd å ha store deler av kommunestyret bestående av uavhengige representanter kan umulig være særlig klokt. Å skulle påvirke sentrale polikere som uavhengig er vanskeligere enn om du tilhører et parti.

Jeg har mange gode venner i Lesja og Dovre. Både blant dansebandmusikere, rovdyrmotstandere, motstandere av kommunesammenslåing og blant de politikerne som nå har meldt seg ut. Storparten av disse vet mitt standpunkt, og godtar det som en meningsforskjell. Og de som jeg ikke kjenner meg så godt vil nok fortsette å kalle meg han helvetes oppdalingen uavhengig av dette innlegget.

Likevel er det nok bra jeg har tatt juleferie og befinner meg 80 km unna.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar