Utkant

I denne stund mobiliserer folk fra Dovre og Lesja til støtte for treårig videregående skoletilbud på Dombås. Og i går ble jeg innmeldt i en gruppe mot nedleggelse av Hjerleid. Alt dette er vel og bra, men kanskje bør vi tenke litt over hvorvidt det er mulig å opprettholde absolutt alle tilbud i utkantene. Nå vil vel enkelte si at kommunene lengst nord i Gudbrandsdalen ikke er noen utkant, men med tilsammen tre kvart promille av landets befolkning må vel selv de mest patriotiske innse at om det i det hele tatt finnes utkanter i Norge, er Lesja og Dovre med i utkantklubben.

Lite oppløftende statestikk

I min ungdom på Oppdal var valgene og tilbudet noe annet. Vi hadde stort sett fire valg etter ungdomsskolen. Enten ut i arbeid, yrkesskole, handelsskole eller gymnas. For alle skoletilbud gjaldt det at vi måtte flytte hjemmefra, til Trondheim, Orkanger, Løkken eller Vinstra. Der var det yrkesskoler og landsgymnas. Noen av oss var imidlertid så redde for å flytte hjemmefra at vi valgte å ta gymnaset som privatister. Ut fra dette privatistopplegget vokste det etterhvert frem et variert videregående tilbud.

Da jeg først kom i kontakt med Dovre kommune i 1983, var det 3300 innbyggere der. Og 2600 i Lesja. Det var videregående almennfag på Dombås, og yrkesfag på Dovre. Årskullene var på 60-70, i 2012 ble det født 23. Tallene for Lesja har jeg ikke, men de er neppe særlig bedre.

Spørsmålet som tvinger seg fram er om det er mulig å opprettholde alle tilbud i utkantene.

Idéelt sett burde alle ha tilgang på alle tilbud i umiddelbar nærhet. Det gjelder skoletilbud, helsetilbud, kulturtilbud og alt annet vi har behov for. Men det er bare ikke mulig. Befolkningsgrunnlaget er rett og slett ikke stort nok til at alle tilbud kan opprettholdes.

Fordi tilbudene har blitt mer komplekse. Videregående skole har blitt så komplisert at å sette seg inn i skoletilbudet har blitt eget fag siste året på ungdomsskolen. Og vi krever valgfrihet, det være seg i dagligvarebutikken eller i utdanningstilbudet. Fortsatt vil mange av de 23 som ble født i 2012, velge videregåendetilbud som ikke finnes på Dombås. Og å få tilbud som er så attraktive at de drar elever fra andre steder til Dombås for å gå på skole, er noe bare de aller største optimister kan tro på.

Er dette spennende nok?

Personlig syns jeg forslaget om å få ettårig skoletilbud på Dombås bør vurderes nærmere. Da kan mange ungdommer bo hjemme et ekstra år. Ett år lenger enn det som var vanlig i min ungdom. Og ett år lenger enn mange gjør i dag fordi de foretrekker Otta eller lenger sør i dalen. Rett og slett fordi Dovre ikke er et attraktivt sted å gå på skole. Dombås oppfattes nok som litt mer spennende, men er det spennende nok for mer enn ett år?

Politikerne i Dovre har utrettet mirakler før. For at Heimevernet fortsatt opprettholder sin skole på Dombås er intet mindre enn et mirakel. Kanskje kan de klare å utrette mirakler nå også?

Jeg håper jo det, men syns likevel det er å gå for langt når det diskuteres å melde seg ut av moderpartiene. Vi i utkantene har lett for å bli innoverskuende, helheten glemmes. Og alt blir en lokaliseringsstrid.

Håper mange møtte opp i fakkeltoget i kveld, men legg av dere den innoverskuende egoismen.