søndag 12. januar 2014

Jeg må bare innse at jeg er meg selv nok.

Det er kaldt i dag. Ned mot minus 20. Og like sikkert som at jeg da blir enda latere enn normalt, er det at de såkalte klimaskeptikerne har stor moro av å harselere med oss som tror på menneskeskapte klimaendringer.
De syns de er veldig morsomme når de legger ut alle mulige termometre og bilder på sosiale medier samtidig som de poengterer hvor dumme vi som tror er.
Vi trenger mere sånt vær

Det er vel bare 97% sikkert at menneskelig aktivitet har betydning for klimaet. Men de fleste av oss ville aldri gjøre noe der det var bare 3% sjanse for å overleve. Russisk rulett blir for trygghetssøkere i forhold.

Og uansett om det er slik at vår aktivitet ikke har betydning, vil en reduksjon av vårt forbruk føre til å bremse utviklingen. For at kloden blir varmere er det ingen tvil om. Det er direkte målbart selv om det er kaldt i dag. Og en forsinkelse av det som er ser uunngåelig ut er bra. Vi vet alle at vi en gang skal dø, men de fleste vil gjerne utsette det i det lengste. Men vi gjør ikke det som er nødvendig.

Selv om vi vet ganske mye om hva som skal til for å bevare helsen lengst mulig, klarer vi ikke å leve etter det. Vi spiser, røyker, drikker og ligger på sofaen til livsstilsykdommene tar livet av oss.

Med det som bakteppe er det en umulig tanke at vi hver for oss skal komme til handling når det gjelder klodens framtid. For det viktigste her i livet er oss selv. Og vi er mer opptatt av oss selv jo bedre vi har det materiellt. Mange land med lavere brutto nasjonalprodukt pr innbygger enn oss, tar større ansvar for klodens fremtid. For jo mer du har, jo reddere er du for å miste det.

Erlend Johannesen, årets trønder, gjort kjent gjennom sin innsats for gatebarn på Filipinenne, snakket om dette på nyhetene i går. Historien hans om hvordan de aller fattigste i sin gjestfrihet lånte penger for å leie ei seng til ham når han overnattet i slummen gjorde ihvertfall inntrykk på meg. Men det passerer bare, gjør et lite inntrykk, før jeg fortsetter som før.

For innerst inne er jeg meg selv nok. Dessverre.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar