Konditor, skiløper eller sofagris?

Jeg mangler en klar retning, både i livet og i denne bloggen. Det viser dagen i dag tydelig. Den forløp omtrent som følger:

- Rett etter at vinmonopolet åpnet var jeg på plass der for å kjøpe en ingrediens til en kake jeg skulle bake mellom jentenes og guttenes konkurranse i Tour de ski. Ingrediensen manglet, men kake ble det allikevel. Og Tiramisu'n ble brukbar også med Kahulua og Bache Gabrielsen. Å improvisere med alkohol i matlaging er en kunst, men etter en vellykket dessert med 60% i geleen og eggelikør i stedet for vaniljesaus til geleen, er selvtilliten stor på dette området. Så kake ble det.

Favorittkaken i påvente av fastelavnsbollene.

- Deretter fulgte jeg interessert med på Tour de ski. Imponert over norske utøvere i tillegg til forventninger til mine nye ski gjorde at jeg sløyfet hopp og skiskyting til fordel for en skitur.

Jeg tok bilen til bakkene i Stølen. Det er dårlig med snø på Oppdal, og for trim og utprøving av nytt utstyr er alpinanlegget best. Jeg regnet ikke med at heisen gikk, men den nederste delen gikk, og det var skitrening der. For å ikke se helt tussete ut gikk jeg på andre siden opp. Så stor selvtillit at jeg våger å gå opp ved siden av en heis som går, har jeg ikke. Kanskje ikke alle som tror det, men jeg liker ikke å skille meg så krafig ut eller å gi inntrykk av at jeg er så påholden med kronene at jeg ikke kjøper heiskort.

- Skiene fungerte utmerket. Å gå opp med lett utstyr var en ny opplevelse for meg, og formen var faktisk bedre enn forventet. Uvant med støvler og bindinger som jeg er, var det litt knoting før jeg fant ut av det. Noe som klart vil bedre seg på neste tur. Dessuten tok jeg ikke med sekk på den korte turen jeg tok, litt dumt ettersom fellene skal av og fraktes ned. Store lommer løste imidlertid problemet greit om ikke elegant.

Ned igjen på vekslende is og skare var tøft. Ettersom ski og støvler veier 1/3 av mine gamle, svingradiusen er under det halve og skiene er 20 cm kortere, var det klart en overgang. Føltes omtrent som om jeg skulle kjøre ned på langrennski. Men med litt fokus svarte skiene på mine ønsker, og jeg gleder meg til å prøve dem under litt bedre forhold. 

- Det helt geniale med Dynafit er at du i gåmodus kan strekke foten foran deg. Skallet tillater 60% bevegelse i ankelleddet, det butter ikke mot i leggen bak slik som på mine Scarpa-støvler. Dette gjør at du også uten problemer kan kjøre bil med dem.

Det er ikke sikkert politiet er helt enig med meg, så jeg vil nok anbefale å bytte sko før du kjører hjem. Men det er greit å vite at det går, for når du er sliten kan det være tungt å få støvlene av seg, særlig når de er nye.

I dag var jeg ikke sliten, men skulle bare prøve om det gikk.