lørdag 22. februar 2014

Kjære lokale butikker

Jeg må finne meg i å bli utfordret på mine holdninger. Og noen ganger så mye at jeg forandrer oppfatning. Eller at jeg rett og slett blir nødt til å innta en annen holdning.

Slik er det nå med handlevaner. Etter et år med total innkjøpsstopp er det noen småting jeg har funnet det nødvendig å kjøpe inn. Eller egentlig ikke nødvendig, ingenting av det jeg har kjøpt er noe mine besteforeldre i det hele tatt ville vurdert som nødvendig. Men tiden vi lever i fanger, og jeg har ikke tenkt å bli hverken asketisk eller totalt utdatert.

Etter at netthandelen kom, har jeg fryktet for at den ville ødelegge for de lokale butikkene. Og jeg merker nå godt at dette har utviklet seg mye i året som har gått. Antallet nettbutikker har økt, betalingsløsningene har bedret seg, fraktselskapene har blitt flere, og særlig de som driver spesialbutikker har klaget sin nød. Kundene kommer i butukkene, ser på varene, prøver størrelser og bestiller så i en nettbutikk. I enkelte bransjer kommer de til og med til butikken med varer som er kjøpt på nettet, men som trenger tilpasning. Slik som for eksempel med ski der det må monteres bindinger. Utvikler det seg like fort som det har gjort siste året, er jeg redd det om 5 år bare er dagligvarer å få kjøpt lokalt. Ja, også på dagligvarer prøves det nå ut nettbaserte løsninger.  Og de fleste ønsker vel ikke en slik utvikling?


Jeg har prøvd å være bevisst på dette. Er noe i det hele tatt å få kjøpt lokalt, har jeg gjort det. Har de det ikke på lager, har jeg prøvd å bestille det gjennom den lokale butikken. Og stort sett har dette gått bra. I de fleste tilfeller koster det litt mer enn om jeg hadde handlet over nettet, men det er jeg villig til å betale for service og det å ha noen å gå til ved problemer i etterkant.

Men heller ikke jeg er villig til å handle lokalt for enhver pris. Lokale forhandlere må være konkurransen bevisst, yte service og sørge for å ha kunnskap om varene. Og ved avvik må kunden informeres. Jeg har også opplevd å måtte betale dyr frakt for varer forhandler har måttet bestille. Det holder ikke. Da dropper jeg den lokale forhandleren. En gang jeg skulle kjøpe sko hadde ikke butikken min størrelse, de skaffet størrelsen, men la på 150 kr i frakt. Uken etterpå solgte de skoene til halv pris, noe som tilsier at avansen ikke var så liten at de tapte penger på å stå for frakten. Slike hendelser gjør at du vegrer deg for å gjenta dette neste gang du trenger noe.

Etter nyttår har jeg altså handlet litt. Først kjøpte jeg noe sportsutstyr i en butikk som i tillegg til lokalt utsalg, satser tungt på netthandel. Der var jeg meget fornøyd.
Neste innkjøp gikk ikke så bra. Jeg vil ikke gå inn på hva jeg skulle kjøpe, eller hvor dette var, da håper vedkommende butikk etter min direkte tilbakemelding til dem tar lærdom. Og jeg gir dem antagelig en sjanse til.

Etter å ha orientert meg på nettet om varen jeg skulle ha, gikk jeg til lokal forhandler som kunne skaffe. Etter en uke gikk jeg tilbake for å høre om varen var kommet. Det var den dessverre ikke. Etter ytterligere en uke gjentok jeg besøket i butikken, samme svar, beklager. Irritasjonsnivået steg, men jeg ga dem en uke til. Da det fortsatt var samme ullne beklagelse og ingen kunnskap om hvorvidt varen ville komme, gikk jeg litt hardere til verks og krevde svar. Svaret jeg fikk var en lang forklaring om leverandører og interne ansvarsforhold i butikken. Jeg var ikke interessert i interne organisasjonsproblemer, men ga dem likevel en dag til å gi meg et svar på hvorvidt varen ville komme.
Dagen etter fikk jeg melding om at de dessverre ikke kunne skaffe varen. Den beskjeden er helt ok, men jeg burde fått den minst to uker før.

Onsdag kveld klokken halv elleve bestillte jeg så varen fra en nettbutikk. Torsdag morgen halv ni får jeg SMS om at ordren er mottatt og varen sendt fra lager. Fredag midt på dagen kommer SMS om at varen kan hentes på utleveringssted som er en lokal dagligvarebutikk. Med slik service forstår jeg at folk velger å handle på nett.

Men hvis vi alle gjør dette, vil de lokale alle måtte gi opp. Arbeidsplasser og fagkunnskap blir borte, og bygdesamfunnene blir fattigere.

Vi som er kunder kan bidra till at tillbudet lokalt består ved å prøve å handle lokalt det som kan handles lokalt. Men da må de bidra selv. Dårlig service, dårlig vareutvalg, dårlig fagkunnskap og holdning til kunden som gjør at kunden føler seg som en plage gjør at lojaliteten forsvinner. Og etter nevnte episode forstår jeg bedre de som sverger til netthandel.

Men jeg skal gi dem en sjanse til. Men bare en.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar