Matpakka mi gjennom 50 år.

Matpakka mi er ikke særlig spennende. Og det stemmer ganske bra med mitt øvrige kosthold. En amerikansk spesialsoldat, veteran fra Vietnam, uttrykte vårt forhold til mat ved å si: When you're hungry, you open a can.

I tolv år, da jeg gikk i grunnskolen og på gymnaset, besto matpakka mi av tre skiver brød, alle med brunost. Hadde aldri behov for variasjon, og den utskjelte brunosten gjorde meg ikke vondt. Jeg er nesten sikker på at mine medelever og tidligere lærere alle kan underskrive på at jeg oppførte meg brukbart og aldri ble hyper. Et ord vi forøvrig ikke ante hva betydde den gangen. Ikke ble jeg overvektig heller, veide vel ca 57 kg da jeg var russ...

Så havnet jeg i forsvaret. Og tilbrakte 14 år der. Matpakke smurte vi når vi skulle ha tjeneste utenfor leiren, og disse var alltid enkle. Jeg ble i forsvaret introdusert for flere typer pålegg på samme brødskive, som for eksempel ost og skinke. Dette bød meg i mot, og gjør det fortsatt. Nøysom som jeg er, føler jeg meg mest moralsk uangripelig når jeg dekker bare halve brødskiva med pålegg. Og flytter det litt etterhvert som jeg spiser. Men jeg gikk etterhvert over til å spise hvit ost. Gouda, jarlsberg, edamer og så videre.
En periode i forsvaret delte jeg leilighet med en annen offiser. Vi var begge trøtte om morgenen og inngikk avtale om å lage matpakker på skift. Dette utviklet seg til konkurranse, og da jeg fant vitaminpiller i matpakka, tok ordningen slutt. Tror ordningen varte maks en uke.
Ellers serverte forsvaret overdådig lunsj til en overkommelig penge. Dette, kombinert med at øl var den selvfølgelige kveldsmat, gjorde at vekta steg. Men det er en helt annen historie.

Normal matpakke for meg

Nå for tiden består nesten alltid matpakka mi av to skiver med hvit ost. Tre skiver bare når jeg har en ekstra anstrengende dag foran meg. Og jeg lager den selv. Noen ganger har jeg dårlig tid, eller mangler brød, eller glemmer rett og slett matpakken hjemme. Da har det hendt jeg har kjøpt ferdigsmurt matpakke på bensinstasjon, gjerne av typen Ola-pakke.
Da kom ideen om å overraske meg selv. Jeg kjøpte matpakka uten å bruke kontaktlinser eller lesebriller. Dermed fikk jeg på en enkel måte ta del i følelsen det må være å ha en snill kone som smører matpakke og overrasker sin elskede mann. For jeg ante ingenting om innholdet i den innkjøpte matpakka før jeg åpnet den.

På disse klarer jeg ikke å innholdsdeklarasjonen uten linser eller briller.

Så er jeg så heldig at jeg innimellom arbeider på litt større og kvinnedominerte arbeidsplasser. Der ser min vanlige matpakke stusslig ut.
Derfor var det veldig hyggelig da en kvinnelig kollega en dag kom og fortalte meg at jeg ikke behøvde ta med matpakke selv neste dag. Neste dag så matpakka slik ut:

Flere typer pålegg på samme skive, gulrotbiter og cherrytomater. Og som prikken over i'en: SALATBLAD! Lekkert servert i en grønn boks med flere rom. Moderlig omsorg for en litt forkommen kar som meg er nok til å berge dagen. Eller vent litt, damen er adskillig yngre enn meg. Altså kan det ikke være moderlig omsorg, hva er det da?

Eldreomsorg?