onsdag 11. juni 2014

Jeg ble tilbudt å kjøpe sex, men gjorde det ikke. Og jeg angrer.


De som har gått sammen med meg i Oslo sentrum vet at jeg aldri blir tilbudt å kjøpe sex. Jeg kan gå sammen med en mann som går arm i arm med sin kone, han blir nærmest antastet mens jeg går i fred.  Jeg kan gå sammen med homoseksuelle menn som får tilbud fra damer, men altså ikke jeg. Teoriene om hvorfor det er slik har vært mange og fantasifulle. Fra at jeg ser blakk ut til at jeg bruker joggesko eller sneakers, hva nå det kan ha med saken å gjøre. Vi har testet det ut ved at jeg går alene litt foran de andre forbi de prostituerte, jeg får ikke tilbud mens de bak får mange.
Dette har nesten plaget meg til dårlig selvfølelse, men jeg har trøstet meg med at det for disse damene  sikkert er utenkelig at jeg skal måtte kjøpe sex.

Slik var det inntil for halvannen uke siden under min guttetur til Oslo for å gå på Metallica.
Kvelden før konserten var vi ute i Oslo-natten og havnet på Dubliners. Etter en stund forsvant to karer fra mitt følge, jeg fikk rede på at de var gått på Gamla. Gamla som er nærmeste nabo til strippeklubben Blaze, men er en bortimot rocke-klubb.


Så jeg begav meg ut i gatene alene for å finne igjen disse karene. Og da skjedde det jeg nærmest har ventet på. En ung og meget pen mørkhudet dame tok kontakt. Ikke var hun utfordrende kledd, ikke var hun ruset, nærmest tekkelig er en god beskrivelse. God i engelsk var hun også.  Og det var ikke særlig tvil om hva hun ville. Men jeg takket høflig nei, noe som ble godtatt. Litt smalltalk ble det tid til før jeg gikk videre, og damen var faktisk hyggelig. Og selv om jeg hadde antydning til "øl-briller" var hun pen og så nøytralt kledd og sminket at jeg kunne tatt henne med overalt uten å bli forlegen.

Etterpå ble dette et lite samtaleemne mellom oss gutta, og på menns vis ble det angret på at jeg ikke hadde slått til. Men inne i meg selv angret jeg på noe helt annet. Jeg angret på at jeg ikke hadde gitt henne de få hundrelappene jeg hadde uten å kreve noe tilbake. For denne stakkars unge damen var i en situasjon ingen unge damer skal behøve å være i, og hun trengte disse pengene mer enn meg.

Jeg ga på samme tur noen kroner til en tigger.

Nå vil mange hevde at jeg er dumsnill og naiv. Og at de jeg ga penger til, og vurderte å gi penger til, skulle vært kjeppjaget ut av landet. Og at det ikke hjelper fordi det er bakmenn som står bak. Og at det må helt andre tiltak til for å redusere omfanget av fattigdom og nød. Det siste er nok riktig, men jeg er ikke i en posisjon der jeg kan endre verden til et bedre sted. Mitt lille bidrag vil derfor være å hjelpe et medmenneske der og da, og å håpe at noen ihvertfall tenker litt som meg eller åpner for slike tanker etter å ha lest dette. Dessverre er jeg realistisk nok til å tvile litt på det siste. Men jeg lever veldig godt med å være dumsnill og naiv.

I går ble det klart at kommunene blir gitt anledning til å forby tigging innen sin kommune. En god sak for regjeringen og en snedig måte å skyve ansvaret nedover. For i de store byene der problemet er størst og velgerne flest, er det liten stemning for forbud selv blant partikollegaene til regjeringspartiene. De har prøvd, og delvis lyktes med andre og mer medmenneskelige tiltak. Og med medmenneskelige tiltak mener jeg ikke slike som på sikt kan bedre situasjonen, som for eksempel utdannelse, men tiltak til de menneskene som i dag har havnet i denne nedverdigende situasjonen. 

Det rareste i denne saken er at de partiene som ønsker et forbud mot tigging, ønsker å avskaffe loven mot sexkjøp.Og de partiene som vil beholde sexkjøpsloven, er motstandere av et forbud mot tigging. Og argumentene for sexkjøpsloven er nesten identisk de samme som argumentene for et tiggerforbud. Det er et paradoks jeg ikke forstår.

Selv føler jeg meg snill og medmenneskelig. Og det føles rett og slett godt.

At andre mener noe annet bryr meg svært lite.

Og at også jeg omsider får tilbud er rett og slett en fantastisk boost for selvtilliten.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar