fredag 4. juli 2014

Livet tar en ny vending til det positive, jeg har nemlig blitt ranet.

Endelig er det en del ting som skjer i livet mitt. Spennende ting som gjør at jeg føler deltagelse i det moderne livet. De som følger med, og leste dette innlegget i juni, vet at jeg endelig har fått tilbud om å kjøpe sex i Oslo.

Og i går kveld ble jeg ranet på selveste Oslo Lufthavn, Gardermoen.

Eller kanskje er det riktigere å si at jeg ble frastjålet lommeboken. Den er for liten til at det kan kalles veskenapping. Kanskje var det et lommetyveri, eller kanskje var det bare slurv ved at jeg bare la den fra meg og glemte den.

Men jeg velger å si at jeg ble ranet.
Så dramatisk var det ikke på Gardermoen i går kveld. Raneren slapp også å bære så tungt.

Ved ankomst Oslo fra Reykjavik var siste gang jeg hadde føling med lommeboken på Tax-free'n. Jeg spanderte der på meg litt snus som ble gjort opp med kort. Deretter ventet jeg på bilen fra Dalen Parkering som kjørte meg til parkeringen for å hente bilen. Bilen ble avhentet og etter få hundre meters kjøring savnet jeg lommeboken. Lommer og baggasje ble endevendt uten resultat, retur til kontoret på Dalen Parkering ga heller ikke resultat. Deretter gikk turen til hittegodskontoret på flyplassen der er svært hyggelig ung dame registrerte mitt tap.
Etter mye slik kost, måtte jeg tigge meg til kjøttkaker.
Etter åtte dager med fisk og sau som eneste føde, måtte jeg tigge meg til en kjøttkakemiddag på Nebbenes. Parallelt med dette begynte jeg å sperre kort.
Først DNB sine som gikk veldig greit. En dame geleidet meg gjennom prosessen som inneholdt en del spørsmål som blottla min manglende oversikt over økonomiske transaksjoner. Blant annet glemte jeg at jeg hadde handlet på taxfree da hun spurte meg om når jeg sist hadde brukt kortet. Men jeg hadde en aning om hvor mye jeg fikk igjen på skatten, og bommet ikke med mer enn ett par tusen tilsammen på spørsmål om hva jeg hadde disponibelt. Kort ble sperret, og nye kort ble lovet å være underveis.
Så sperret jeg Bank Norwegian. Som gikk like greit, om ikke bedre. Fordi jeg der hadde bedre oversikt i og med at det kredittkortet er lite brukt.
Da sto jeg igjen med de to som er tilknyttet bensinstasjoner. I og med at jeg tidligere kjørte Land Rover har jeg kredittkort fra både Statoil og YX. Nå har jeg etter innkjøp av Lexus hybrid ikke bruk for noen av dem annet til å holde orden på antall vask slik at jeg får gratisvaskene. Hos disse var det telefonkø. Og etter å ha sittet i køen kanskje fem minutter, får jeg telefon fra hittegods på Gardermoen; - lommeboken er funnet av NOKAS og kan hentes på kontoret.
25 km tilbake til Gardermoen var i en sådan stund lettkjørte kilometer.

Og til min store glede manglet bare pengene jeg hadde. To sperrede Visakort og ett sperret Mastercard, og takket være dårlig kundeservice hadde jeg et Mastercard og et Visakort som fortsatt kunne brukes. Men ingen penger. En femhundrelapp var borte, uten at jeg i det hele tatt bekymret meg over den hverken der og da eller senere.
Kanskje raneren, for jeg velger fortsatt å kalle det et ran, ikke så dramtisk et ran kanskje, men likefullt et ran, trengte denne femhundrelappen mer enn meg?
Med slike priser for å skite, blir det ikke mye igjen til eventuelle ranere

- Dette har du bare godt av Arne, sier de av mine venner som kritiserer meg for alltid å ha kontanter og selv betaler den minste ting med kort. -Da har vi god unnskyldning overfor tiggere og selgere av blomster og =OSLO, hevder de nemlig. Mens jeg gjerne vil kjøpe =OSLO, og jeg vil også gjerne gi noen kroner til tiggere. Og jeg vil betale kaffekoppen kontant, ikke dra kortet for alle småsummer.

Nå står det litt dårlig til noen dager. På sparebøssa hadde jeg fire tjuekroninger, en tier og fire kronestykker, totalt 94 kr. Og et mastescard og et visakort takket være laber kundeservice.

Og jeg har på snart 57 år blitt frastjålet 500 kroner, altså noe under 10 kr i året.

Jeg står fortsatt oppreist

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar