lørdag 15. november 2014

Internett er ingen søndagsskole

Etter å ha postet en spøk på internett i 15 min i går kveld, måtte jeg bare omskrive Haakon Lies utsagn om Arbeiderpartiet til å gjelde også for internett. Mellom visdomsord, nyhetslinker, rødvinsglass, utsagn om hvor forferdelig vi har det i Norge, bilder av kjæledyr, biler, traktorer, matretter, treningsoppdateringer, hatske utsagn mot Frp og SV, la jeg inn denne:

Litt kludrete retusjering for å anonymisere.
Linken er rett og slett en link som fører alle til sin egen Facebook-profil. Derfor satt jeg klar til å takle reaksjonene og var forberedt på sinte, uforstående reaksjoner. Og det nærmest eksploderte til tross for at jeg ikke la det ut på den tiden jeg treffer flest. Etter å ha prøvd verktøy som kartlegger mine venners FB-vaner, vet jeg nemlig at mellom 06:00 og 07:00, samt mellom 19:15 og 20:15 er de tidspunktene på døgnet som involverer flest av mine venner. Hvilket igjen tyder på at mine venner står tidlig opp og antagelig får med seg starten på Dagsrevyen. I gjennomsnitt vel og merke.

Kjente og ukjente tok kontakt på melding. Den reaksjonen jeg ikke helt hadde forutsett var at enkelte likte det, noe som førte deres venner inn på linken slik at de som likte måtte stå til rette for at de likte... Så etter ca 15 min, skiftet jeg status på innlegget fra offentlig til bare meg selv. Og mistet en og annen venn.
Det siste er jeg vant til, skriver jeg kritisk om sau, positivt om ulv, positivt om Putin, negativt om Erna osv, vil vennetallet mitt alltid svinge litt. Det er nok sånn det er om man provoserer litt innimellom.

Og jeg er vel vant med hatske utfall. Uten at det plager meg nevneverdig.

Allikevel forbauser reaksjonene meg litt. Denne spøken har vært lagt ut flere ganger tidligere. Det er ikke noe jeg har funnet på selv. Imidlertid har jeg ikke sett den lagt av en person før, det har vært på sider og i grupper. Da er det mer anonymt, og vanskeligere å slå tilbake for den som mener seg utsatt for en spøk. Og her ligger den store utfordringen på nettet i forhold til mobbing. Det er veldig enkelt å angripe anonymt. Og det må vi være forberedt på. Dessuten ligger det der til evig tid. 

Selv ble jeg rapportert, og fikk tilbakemelding om hvem de som rapporterte var. Men noen sanksjoner har jeg ikke sett noe til. Og lista for å bli utestengt eller lignende er nok rimelig høy. Kun når det kommer til nakenhet vet jeg at det innimellom reageres. Facebook godtar ikke noe som tenderer mot pornografi. Og på Twitter er det nærmest fritt frem. Vi må nok stort sett bare akseptere nettet som det er, og det er ingen søndagsskole. 

På nettet kan du uforvarende komme inn på sider du slett ikke har lyst til. Det vet de fleste, allikevel har få særlig oversikt over hva ungene driver med. Og lista for hva de ser på, og hva de driver med er stadig høyere. Selv merker jeg godt at ting jeg ikke ville klart å se på for 20 år siden, nå passerer med et gjesp. Og jeg vet at barn og unge hever sin status i flokken ved å finne tak i de verste bildene og filmsnuttene og dele dem. Det er ikke tilfeldig at Facebook opererer med ei aldersgrense på 14 år.

Vi ser daglig hatske angrep på grupper og enkeltpersoner. Og vi deler og liker. Ser jeg noe jeg ikke liker, vet jeg omtrent hvem av mine venner som etter en stund befinner seg på lista over dem som liker. Og de verste tingene sprer seg viralt, det vil si at de sprer seg utenfor kontroll av den som først la det ut.

Innlegget mitt lå ute i ca 15 min, det hadde vært interessant å se hvor lang tid det ville tatt før det hadde nådd hele den halvdelen av befolkningen som er brukere av Facebook. Jeg prøver fortsatt å nå ut, for å lære mer både om markedsføring og om hvordan nettet fungerer som kanal for meningsutveksling. Men jeg lærte at det kanskje er best å prøve med et litt positivt budskap.

Når det er sagt; jeg fatter ikke helt at så mange reagerer på at en ukjent gammel mann vil gi deg bort gratis. Det er ikke pent, men er dere aktive på nettet må dere være forberedt. Mange av dere tåler daglig all verdens urett uten å reagere, men når dere føler det rammer dere selv, takler dere det ikke.

Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.
(Arnulf Øverland)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar