Jeg har vært på leirskole

Jeg har i uken som går mot slutten fått oppleve hvordan det er å være elev i grunnskolen. Det vil si at jeg har opplevd ei uke slik mange elever heldigvis får lov til å oppleve i grunnskolen gjennom at de er på leirskole. Selv fikk jeg aldri dra på leirskole som ung, de som var eldre og yngre enn meg dro, men trinnet mitt fikk ikke dra. Forklaringene har vært flere, den populære og lett forståelige er at vi var så håpløse at ingen lærere ville reise med oss. Akkurat den tror jeg ikke på lenger, for sett gjennom glemselens skjær var vi utrolig snille og veloppdragne. Nærmere sannheten er nok den som mange i dag opplever, nemlig at kommunen for å spare penger, kutter i leirskoletilbudet ettersom det ikke er lovpålagt.

Bjørnsund, hvor jeg var på leirskole forrige uke.

Hva gikk jeg så glipp av? Mye, ser jeg i ettertid. Det er ihvertfall klart at jeg ville vært et litt bedre menneske om jeg hadde fått reist på leirskole for 45 år siden. Dessverre er det ikke målbart i kroner og øre, heller ikke går det veldig klart fram hvorvidt du er et godt menneske eller ikke på PISA-tester, nasjonale prøver eller for den saks skyld på juletentamen. Men gjennom å ha blitt et bedre menneske, ville jeg uten tvil vært bedre rustet til å få målbare resultater i nevnte prøver.

Her er vi i ferd med å bli litt bedre mennesker.

Hva har jeg så lært gjennom min uke som elev i grunnskolen? Og hvorfor har jeg blitt et litt bedre menneske?
Miljøet jeg besøkte var for meg eksotisk. Reisen tok 2,5 timer med bil og 15 min med båt. Og bortsett fra språket som ble snakket kunne jeg like gjerne reist til indre Mongolia. Kystkulturen er altfor fremmed for meg som er en fjellfant, og den praktiske læringen med å fiske, ro og bruke sansene har gitt meg et grunnlag for å forstå hvordan folket der ute levde, og hvordan det påvirker livet den dag i dag.
Hjerte og hjerne på en fisk har jeg ikke tidligere lagt merke til. Her fikk jeg fisken dissekert og forklart på en måte det er vanskelig å få til i et vanlig klasserom.
Jeg har bodd tett sammen med andre, tilpasset meg andre, levd med dårlig mobil- og internettdekning og ikke sett et sekund på TV. Det rare er at jeg ikke har savnet det i nevneverdig grad.
Nye venner fikk jeg også, og folk jeg har kjent i mange år viste seg fra nye sider.
Maten jeg fikk avvek ofte med det jeg er vant med, og ikke alt står på favorittlista. Men i godt selskap spiste jeg meg mett både på ball og krabbe.
Cola smakte jeg ikke på hele uka, i steden drakk jeg andre drikker som heller ikke står på favorittlista. Og jeg lærte at vann var til vask, ihvertfall denne uka...

Jeg møtte mange damer som jeg i yngre år sikkert hadde blitt forelsket i. Kanskje kunne jeg som leirskoleelevene av og til gjør, ha opplevd å være sammen med flere på samme uke.

I autentiske omgivelser formidles historier uten visuelle hjelpemidler.

Fyrvoktersveis, terge båra, Roktas forlis i 1938, Bua-Marit, fraflytting av fiskevær på 60-tallet, og andre oppveksthistorier ble formidlet i en fortellertradisjon som er i ferd med å bli borte. Nå skal alt visualiseres så mye at ord nesten blir overflødige. Mens jeg vet at dagens unge, i likhet med meg, følger nøye med på historier som blir levende fortalt med bare ord.

Setting av garn. Dagen etter var ikke sjøen like snill

Og jeg rodde. Og fikk mestringsfølelse av å nesten bli skylt på land i noe som for meg virket som mange meter høye bølger. Så høye at om vi to som rodde hadde fått et glipptak, ville de knust robåten mot skjæret og vi tre ombord ville måttet bli plukket opp av sikringsbåten. Våte, kalde og forskremte, men i live takket være et sikkerhetsopplegg som fungerte. Slik det er på leirskoler rundt i det ganske land.

Mange leirskoleelever har et mål om å "døgne". Det gjorde jeg ikke, men at dagene og kveldene ble lange og nettene korte, gikk igjen hele uka. Men trøttheten ble blåst bort i trivelig selskap og med aktivt program. Intensjoner om å legge seg tidlig var av og til tilstede ved frokost, men på kvelden var intensjonene blåst vekk.

Leirskole er del av grunnskolen. I Opplæringsloven §1-1 står det: Opplæringa i skolen skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane historisk og kulturell innsikt og forankring.
Det finns knapt noen arena som på en uke favner alt dette bedre enn leirskolen.
Dessuten bevilger staten penger til kommunene med leirskole som formål.

Men da reiser sikkert alle på leirskole, sier mange. Det gjør slett ikke alle. Pengene som bevilges er en del av kommunens frie midler, og siden leirskole ikke er lovpålagt, taper leirskolen ofte i konkurranse med andre gode formål. Og for oss som brenner for leirskolen er det vanskelig å argumentere overfor sentrale politikere. Vi har bevilget de nødvendige midlene, sier de. Så da må vi forholde oss til 428 kommuner. Elevene fra kommuner som kutter i tilbudet, mister en del av grunnskolen som svært mange husker tilbake på med glede.

Et flott klasserom.

En løsning kan være å gjøre som meg, dra på leirskole som voksen. For utbyttet er bra, og de voksne som følger elevene til leirskolene er ofte selv veldig godt fornøyd med utbyttet. Men det er til elevene i grunnskolen pengene bevilges, og at de brukes på andre ting, er bortimot et ran.

Foreldre, lærere og elever:

Hjelp oss å bevare leirskolen!