søndag 29. mars 2015

Når en spade ikke er en spade, og en penisforlenger blir en penisforminsker

Penisforlenger er et ord som som har kommet inn i språket sammen med vår foreløbig økende velstand. Et raskt nettsøk viser at penisforlenger er noe du kan kjøpe på Kondomeriet og lignende butikker, men i det daglige har det blitt en betegnelse på unødig dyre biler, motorsykler, båter, klokker, verktøy og alt mulig annet menn kan finne på å kjøpe for å imponere og vise frem at de er en ekte alfahann.

Nå har livet forlengst lært meg at de som i hovedsak imponeres av slike gjenstander, er andre menn. Når man da ikke er økonomisk bemidlet til å kjøpe disse moderne symbolene for å imponere andre menn, passer det godt å være heteroseksuell.

Noen ganger finner imidlertid også jeg ut at jeg skal pynte meg litt for imponere andre menn. Mannlige kolleger og mannlige venner blir den naturlige målgruppen. Disse menn i min nærmeste krets som pynter seg med biler, traktorer, firhjulinger, geværer, verktøy osv. Hva skulle jeg velge?

Øverst spaden som også imponerer damer, nederst min nyeste som faktisk fungerer.

Uten å egentlig ta valget, falt valget ned på en spade. Ikke en sånn spade du graver grøft med, men en snøspade til ha i sekken. Vinterstid har jeg med en sånn minst fire dager i uka, og jeg treffer stadig andre menn som lar seg imponere.

Spaden fra Rottefella, den gangen en spade var en spade.
Jeg kjøpte for ca 15 år siden en spade fra Life-Link. Den brøt radikalt med den gamle og hederskronede spaden fra Rottefella, som i bunn og grunn bare egner seg til å finpusse taket i en snøhule med. Moderne materialer og friske farger gjorde sammen med avtagbart og forlengbart telskopskaft, at denne spaden fra Life-Link var en åpenbaring. Fasongen var slik at den øste løssnø bedre enn en middels snøfreser, og det var livstidsgaranti på den. Altså lå alt til rette for at dette var den siste gangen i livet at jeg kjøpte turspade.

Dessuten imponerte den damer!
Ei utmerket venninne av meg, hun er forøvrig vel etablert med mann og barn, skulle på en sånn festlig greie ute i snøen like etter at jeg kjøpte denne spaden. Hun spurte så meg om jeg hadde en turspade å låne henne, og da jeg tok frem spaden var det lite tvil om at hun syntes den var fin. Og den dominerende historien fra festen i etterkant, er at spaden til Arne ble bedre passet på jo høyere promillen ble. Og prisen jeg hadde betalt, kom opp i adskillige tusen.

Etterhvert forsvant gleden over spaden. Den var alltid på salg, den bøyde seg, riktignok uten å brekke, ved belastning, og nektet plent å penetrere hard snø. Det eneste den kunne brukes til, var altså å øse sukkersnø.

Derfor måtte ny spade anskaffes. Og når slikt utstyr skal anskaffes, er det unødvendig å orientere seg på forhånd når man bor på Oppdal. På Vertical Playground, eller VPG som butikknavnet normalt forkortes til, finns både utvalget og ekspertisen. Det er en av de få butikkene der betjeningen har mer peiling enn meg, og de er i tillegg hyggelige. Så ny spade ble kjøpt, og for en åpenbaring den ble!

Den er dårligere til å øse løssnø med, den har ennå ikke imponert noen dame, men gutta på tur ble misunnelige. Sylskarpt blad, lett vekt, antiskli på skaftet var detaljer som ble kommentert og beundret. En kollega som ikke er så godt utstyrt, fikk låne min gamle spade på permanent basis.

En dag kom han og leverte tilbake spaden han hadde fått lånt. På fødselsdagen sin hadde han fått det han ønsket seg, ny spade. En spade fra NOBRAND med stygg farge, ubrukelige finesser og ubrukelig fasong, Så når han kom med den, og håpet på misunnelige blikk fra meg, dissekerte jeg den, og fjernet enhver glede over gaven.

Så siste dagen før påskeferie skjedde det noe. Jeg satt som vanlig med en kopp kaffe og filosoferte over livet da min kollega et kvarter før normal tid gledestrålende kom på jobb. Han lo like mye som han smilte, og kastet til meg påskenummeret av Opdalingen.


Spaden min var på salg! VPG hadde altså tatt seg den uhyrlige frihet og lagt ut spademodellen jeg stolt har båret i ryggsekken på salg. Til 299,-!!!! 
Når prisen for mitt vellykkede statussymbol og penisforlenger ramler til under 300 kr, blir gleden borte. Nesten som om den skulle vært kjøpt på Felleskjøpet eller i verste fall på Biltema.

Jeg vet litt om hva som rører seg innen finansnæringen. Der er regelen at den som har mest til slutt, har vunnet. Og penisforlengeren fremfor noe er bilen. Der er Tesla for billig. Regelen er at bilen ikke duger dersom den kan kjøpes for under 1,5 millioner. Ny eller brukt. I det øyeblikk du kan kjøpe tilsvarende bil som den du har til under 1,5 mill, er bilen din verdiløs både som statussymbol og penisforlenger.

Slik er det også med snøspader. Jeg sliter dem ikke ut, men det kan se ut som om jeg ikke har kjøpt min siste. 

Det er for viktig å la dem rundt meg ha noe å strekke seg mot. Og jeg tror jeg har funnet rette modellen. En modell jeg ikke viser frem før på første tur neste vinter.

Kan man kjøpe noe med garanti om at det ikke kommer på salg?

God påske!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar