Verdiskapning, verdens mest kortsiktige argument

Det nærmer seg kommunevalg, og jeg har ikke kommentert noe særlig på det. Ikke i noen av de fire kommunene jeg følger ekstra godt med på, er det store uenigheter om hvordan det kommunepolitikerne har innflytelse på, skal skjøttes. Noe småtteri er det, mest på forvaltningssiden, og det er mulig jeg kommer tilbake med kommentarer.

En ting er imidlertid alle partiene som stiller til valg i alle fire kommunene, enige om. Det viktigste er å få til verdiskapning. I det øyeblikk et område blir vernet, noe som er aktuelt her, er spørsmålet hvordan dette kan brukes til verdiskapning. Dukker det mot formodning opp ny aktivitet er det straks et spørsmål om hvordan dette kan brukes for å skape ytterligere verdiskapning. Legg til via synergieffekt og politikeren framstår plutselig som en som vet hva hen snakker om. (legg merke til det kjønnsnøytrale pronomen "hen")

Verdiskapning, hva er så det? Jo det er å kombinere kunnskap, arbeid og kapital for å skape ytterligere økonomiske verdier. Med andre ord er verdiskapning det samme som å tjene penger. Tjene penger som enten skal brukes til å tjene mer penger, det vil si til ytterligere verdiskapning, eller brukes til privat forbruk.

Mobilstyrt dass med ledbelysning, luktavsug, underspyling og underføning. Naturligvis veggmontert med usynlig sisterne.

Og akkurat privat forbruk er det et flertall av politikerne ønsker skal øke. Arbeiderpartiet har uttalt at det private forbruket skal tredobles innen 2050. Slik sikres stemmer, for vi ønsker jo egentlig alle å få øke vårt private forbruk. Og hva vi skal bruke det på, det kommer etterhvert. I 1980 satt de fleste og bæsjet på et vannklosett som sto på gulvet. Nå skal dassen henge på veggen. Mens de som er i forkant har ledbelyst dass på veggen med mobilstyrt renspyling og lufttørking. Slik skapes stadig nye behov.

Slik hugges skogen i Canada. Det kalles verdiskapning

Tidligere var folk opptatt av å etterlate seg noe som var bedre enn det de selv overtok. Gårdsbrukene ble mer veldrevet, skogen ble hogd mindre enn tilveksten var. De som ikke gjorde dette, ble sett ned på. I dag hogges skogen ned når prisene er slik at det tjenes penger på det, med andre ord skaper de verdier. Ikke for etterkommerne, men for seg selv. Og den som tjener mest penger blir ansett for den dyktigste.

Gamle ting skrotes, vi har da skapt verdier, les tjent penger

Og når vi har tjent penger, kan vi kjøpe alt det nyeste. Mens våre ressurser blir stadig færre. De som tror at vi kan øke forbruket til evig tid, har ikke prøvd å sette seg inn i problematikken. Og dessverre er vi kommet så langt at utviklingen må reverseres. Smertefullt, og som Al Gore sa; en ubehagelig sannhet.

Hadde jeg hatt gjennomslagskraft, ville folk sett at verdiskapningen politikerne snakker bare er en annen måte å fortelle at det må tjenes penger. Men da hadde de bare funnet på et nytt ord for det. For verdiskapning høres mer høyverdig ut enn å tjene penger.

Selv er jeg i tvil om hvordan jeg skal forholde meg til disse tingene. Jeg ser det bærer galt av sted, men er så heldig at min tid er nå. Og tanken om at jeg som 93-åring i 2050 skal forbruke tre ganger så mye som i dag, er naturligvis forlokkende. Ikke har jeg noen gjennomslagskraft, ikke er jeg noe forbilde.

Jeg kan rett og slett gjøre som de aller fleste; gi blanke faen.

Unnskyld bannskapen, men jeg sparer den til de store anledningene. Som i dette tilfelle.