fredag 25. desember 2015

Gratulerer med dagen og nye tenner!

25.desember er fødselsdagen til ganske mange, omtrent like mange som andre dager i året vil jeg tro. Men 25.desember er allikevel en spesiell dag også for alle oss som ikke har fødselsdag i dag. Det er 1.juledag i tillegg, og vi feirer dagen til en viktig person i verdenshistorien, nemlig Jesus. Fødselsdagen til Jesus klaffet bra for kirken den gangen for snart 1000 år siden da de forsøkte å justere vårt midtvintersblot. Hvorvidt kirken har lyktes med dette kan nok diskuteres...

En av dem som har satt sitt preg på julen de siste 25 årene er Shane MacGowan. Gjennom sangen Fairytale of New York, opprinnelig sammen med avdøde Kirsty McColl, nådde Shane ut til et større publikum enn oss hardcore fans av The Pogues. Her er en mindre kjent versjon med Camille OSullivan i tillegg til the Pogues.


Heller ikke her er Shane edru. Og at han er full er det andre han er kjent for i de brede lag. Livet hans har vel strengt tatt vært et sammenhengende midtvintersblot.

Det tredje han er kjent for er manglende tenner. Og hans vesende latter. Enkelte intervjuer består knapt av annet enn denne latteren. Det er komplett umulig å få noen fornuftig mening i det Shane sier. På YouTube kan dere finne en mengde intervjuer med denne fantastiske låtskriveren, men nesten ingen gir mening. At han i det hele tatt lever, er et større under enn at Keith Richards fortsatt er i full vigør. For i forhold til Shane er Keith en sunnhetsapostel. Kombinasjonen fyll og frastøtende utseende gjør at intervjuene er en form for sosialpornografi. Underholdningsverdien er utvilsomt tilstede, samtidig som det er trist at et så begavet menneske er så gjennomført destruktiv.
I året som er gått siden han ble 57 år, har han ikke vært så veldig aktiv på den musikalske fronten. Imidlertid har han lansert sin egen whiskey. Irish Whiskey med navnet Pogues, og med drinker som har fått navnet sitt etter sanger fra bandet. Som for eksempel Fairytale og Irish Rover. Dessverre har den ikke funnet veien til polhyllene her til lands forløbig.


Og i høst brakk han hoften og fikk en lengre rekonvalesens. Dette var like etter lanseringen av whiskeyen, så årsaken til skaden er det lett å spekulere i.

Men det største som har skjedd i året som gikk, er at han fikk seg nye tenner. Og nå ser han nærmest ut som en normalt ustelt kar i slutten av femtiårene. Det rare er at mens han manglet tenner, viste han  alltid frem stubbene. Nå er det en adskillig mer tilknappet Shane man ser på bildene, slik som på bildet over. Er han redd for å miste imagen? Ingen fare i så fall, Shane står fjellstøtt som artist. Billedlig, ikke bokstavlig. For stødig gange er ikke noe vi har sett av Shane. Han sjangler når han går og vakler når han står. 
Han er en dem som er født i 1957. Et raskt søk på Wikipedia viser at mange kjente politikere, vitenskapsmenn, forfattere, idretssutøvere og musikere er født dette året. Slik er det med alle år. Men 1957 er spesielt for meg. Tre for meg viktige personer ble født da. Sid Vicious, Shane MacGowan og jeg. Men bare Shane har samme fødselsdag som Jesus.

Gratulerer med dagen Shane. Og gratulerer med nye tenner. Og god jul. Håper dagen tilbringes i godt selskap på en pub i Dublin. Slik som her:


Normalt er jeg sjalu på alle som er i nærheten av Sharon Shannon. Men akkurat i dag unner jeg Shane det av hele mitt hjerte,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar