X Games har utfordringer

Nå sitter jeg på Dombås i Dovre kommune. Dette lille tettstedet lengst nord i Gudbrandsdalen med 2701 innbyggere. Antallet har gått ned med 45 siste året, hvilket prosentvis er den høyeste nedgangen i Oppland. Men denne kommunen har hele tre deltagere i X-games. Det er omtrent som om Oslo skulle hatt 600. Eller Oppdal, som er nabokommune, hatt med 7. Begge deler er utenkelig, men Dovre klarer det.

Tilfeldig? Jo kanskje litt, men hovedårsaken er ikke flaks og tilfeldigheter. Samme forhold var det under OL i Sotsji. Da hadde Dombås I.L. hele fire deltagere. Og de samme årsakene jeg beskrev for 2 år siden her, gjelder fortsatt. Begrenset med tilbud til unge, men spissing på det som drives, er nøkkelord.

Skjermdump fra Vigga, lokalavis for Lesja og Dovre

X-games har en utfordring. Det er først og fremst underholdning, eiet av Disney, motivene legges ikke engang skjul på. Det skal tjenes penger. Mange vil, og kanskje med rette, hevde at IOC har samme mål med de olympiske leker, men tanken om edel dåd etter klare regler ligger ihvertfall i bunnen.

I X-games ønsker man ikke dopingkontroll etter den organiserte idretten sine regler. De ønsker ikke å bli testet etter et sett regler som fanger opp bruk av stoffer som cannabis og kokain. Hvorfor kan spekulere mye på. For utøvernes mulighet til å framstå som gode forbilder ville det hjupet kraftig om arrangørene tillot slik testing. Og når Oslo kommune først skal sponse Disney med 42 milioner, burde det være et rimelig krav.

Det bør ikke være ukjent for noen at idretten har et holdningsproblem i forhold til rus.
Da jeg var ung på Oppdal, var det fotballspillerne som var tidligst ute med hard festing. Deretter kom alpinistene etter, og langrennsløperne var heller ikke ukjent med karsk og øl i tidlig alder.
I forløperne til dagens X-gamesøvelser, var rus og stimuli en del av miljøet. Det er ikke helt tatt ut av løse luften når halfpipen ble kalt hasjpipe.
Og de mest aktive frikjørerne, de som tok de største sjansene, var også mest aktive på afterskien.

Lik det eller ikke, vi som har vært i periferien av miljøet, vet dette. Og det sier en del at jeg i 1993, da Dombås arrangerte NM i snøbrett, snakket litt med en forbundsleder. Jeg hadde en formening om at mange deltagere var ustrukturert og lite villig til å underkaste seg normer og regler. Forbundslederen påpekte at det for en del deltagere hadde vært et alternativ med Plata utenfor Oslo S hvis ikke idretten hadde fanget dem opp.

Men nå i 2016 burde det være på tide å bli seriøse utøvere og arrangører. Jeg savner en utøver som gjør det Vegard Ulvang gjorde i 1994 da han snakket ned lederne i IOC. Ta et oppgjør med ESPN, Disney og TV2, fortell at også utøvere innen X-gamesøvelsene også ønsker å fremstå som seriøse utøvere. At en joint i ny og ned, kanskje til og med mellom runs, ikke aksepteres.

Så kan vi la det hvile litt at sporten er i lomma på underholdningsindustrien.

Men kanskje er det rett og slett ikke ønskelig fra utøverne heller?

Lykke til dere fra Dombås. Jeg kjenner dere, og vet at dere er et produkt av god idrettskultur i hjembygda.