søndag 22. mai 2016

Jeg har dessverre mistet troen på kommunereformen

Helt tilbake til i 1980-årene har jeg vært en stor tilhenger av å slå sammen en del kommuner. Dette gjaldt kommuner med få innbyggere og synkende innbyggertall. Og ikke nok med det, de innbyggerne som tross alt holdt stand, ble eldre og eldre. Kommunale tjenester og øvrige tilbud til befolkningen led naturlig nok under denne utviklingene, og sett utenfra var ikke disse kommunene lenger attraktive å flytte til eller tilbake til.

Derfor hilste jeg kommunereformen velkommen da den ble lansert. Og forsto godt de incentiver til dette som ble lansert. For sentrale myndigheter var det beste å gjøre noe med kommunenes inntekssystem. Det måtte rett og slett lønne seg å slå seg sammen.
Jeg tror ikke helt på det disse utmerkede folkevalgte har kommet fram til
Men nå har jeg mistet troen på dette prosjektet. De kommunene som blir resultatet av sammenslåingene risikerer å bli mindre attraktive enn før.

Jeg har nå lest flere slike intensjonsavtaler. De har alle det til felles at det ser ut som målet er å få flest mulig innbyggere til å svelge agnet, samtidig som den sammenslåtte kommunene får best mulig uttelling fra det nye inntektssystemet. Ikke noe sted har jeg sett at målet om å bli en attraktiv kommune sett utenfra er tatt hensyn til. Det er det synkende antallet innbyggere som allerede er der, som skal tilfredsstilles.

Unge mennesker i bygdene som blir spurt om hva som skal til for at de skal bli værende eller flytte tilbake til bygda, er nokså entydig i sitt krav til en sterkere urbanisering av bygdene. Og det samme gjelder folk som vurderer å flytte inn. Sterke regionsentra, eller bygdebyer, er ønskelig for svært mange. Og det er helt forståelig.
Selv er jeg mer bondsk enn de fleste, men jeg setter pris på å ha kulturtilbud, handlemuligheter, et utvalg restauranter og caféer, og kanskje et par puber tilgjengelig i et sentrum ikke alt for langt unna.

Kommunehusets plassering er ikke viktig sier mange. Ikke for tilgjengeligheten for publikum nei, men det er tross alt en av de største arbeidsplassene i svært mange kommuner. Og et antall arbeidsplasser skaper også boende i nærheten. Det samme gjelder skoler og helsetjenester. Vi vet at en del kommuner sliter med å skaffe fagfolk, uten attraktive tettsteder blir dette enda verre.
Og jeg tror heller ikke på det disse to hyggelige ordførerne har diskutert seg frem til
Det som nå skjer er at kommunene smører tynt utover i grendene. Kommuneadministrasjonen desentraliseres, det blir litt helse her og litt helse der. Og innbyggerne beroliges og stemmer ja til reformen. Kanskje.

Dessuten skal ingen kommunalt ansatte slutte. Alt skal ordnes ved naturlig avgang. I en periode vil det derfor være overskudd av kommunale byråkrater. Og min erfaring er at byråkratiet er selvforsynt med arbeidsoppgaver. De mater seg selv, og innen de selv går over i pensjonistenes rekker, har de skapt et byråkrati som gjør at de må erstattes.
Og om denne byråkratiseringen unngås, hvordan blir det for dem som kanskje skal jobbe i 25 år som overtallig? Gå på jobb hver dag å vite at du egentlig ikke trengs?

Nei, skal bygdene få befolkningsvekst tror jeg noen upopulære valg må tas. Det må velges et sentrum, og det aller meste av aktivitet må legges dit. Da kan det være muligheter for at ordførernes våte drøm, en produksjonsbedrift eller en kunnskapsbedrift, kommer med ønske om å etablere seg.

Inntil kommunene tar slike valg, tror jeg man bare kan si nei til kommunesammenslåingene.

Men jeg har tatt feil før, og håper jeg gjør det nå også.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar