torsdag 18. januar 2018

Blir Venstre en prügelknabe?

Prügelknape er et godt ord for den situasjonen jeg er redd Venstre setter seg i ved å gå inn i regjeringen.
En prügelknabe var i tidligere tiders Tyskland en guttunge fra dårligere kår som holdt til i familier med langt høyere rang. De var lekekamerater med den bemidlede familiens barn og nøt godt av en del goder de ellers hadde vært avskåret fra. Slik sett var det et byks oppover å bli prügelknabe. Ulempen var at det var prügelknaben som måtte ta straffen om de øvrige ungene gjorde noe galt.

Allerede 30 timer etter at utskiftningene i regjeringen ble offisielle, ser jeg tendenser til at det er Venstre som får gjennomgå. Kommentatorer med manglende kunnskap og forståelse uttrykker harme over at et lite parti får tre statsråder, eller to og en halv som enkelte kaller det. Iselin Nybø får et ansvarsområde som er skilt ut fra et annet, og deler ansvar for kunnskapsfeltet med Jan Tore Sanner. Mens Sylvi Listhaug overtar justis samtidig med at hun fortsatt har ansvar for innvandringsfeltet. En og en halv?
Trine Skei Grande tar et trygt felt når hun velger, ja for hun fikk velge, kultur. Der er det ingen symboltunge saker for andre partier, samtidig som hun har nok å ta fatt på. Se bare til idretten og dens håndtering av åpenhet. Like viktig for henne, er at hun slipper følelsen av å hoppe etter Wirkola. Forgjengeren var stort sett bare søt og blid. Og så får hun reise til Sør-Korea. Og delta på mange musikkfestivaler o.l. Så Trine valgte akkurat det jeg ville valgt.


Ola Elvestuen ser ut til å få samme rolle i regjeringen som Lan Marie Berg Nugyen har i byrådet i Oslo. Lan Marie hadde dårligere utgangspunkt. Hun er kvinne, ung, pen, flink, har innvandrerbakgrunn og representerer MDG. Snakk om å ha dårlig utgangspunkt!
Men Lan har taklet det og gjennomført den politikken som flertallet i bystyret, inkludert Høyre, har bestemt. Hun har frontet saker og måttet ta imot et hat uten sidestykke i Norge for byrådets politikk.
Ola Elvestuen stiller litt sterkere. Han er en mann på 50 år. Velkledd og ifølge mange damer, pen. Og det stemmer nok ettersom han også har bakgrunn som modell. Og kanskje er hovedårsaken til at norges mest profilerte milf, selve urmilfen, Alexia Bohwim, profilerer seg selv som tilhenger av Venstre.
Men han har tatt jobben med flest symboltunge saker, hvorav ulvesaken er den minst viktige, men mest symboltunge. Han kommer til å få så ørene flagrer. Og da spørs det også om stortingsflertallet, som står bak ulveforliket, finner saken viktig nok til å gå mot regjeringen. Forgjengeren holdt på sitt rimelig lenge, det samme tror jeg Ola Elvestuen vil gjøre. Og kjeften vil komme, ikke bare i kommentarfeltene, men til og med fra stortingspresidenten. Men saken er ikke viktig nok til at det blir annet enn slenging med leppa.
Slik det er med pelsdyrnæringa. Høyre og FrP sikret denne mot stortingsflertallets vilje. Men saken var ikke stor nok til at stortingsflertallet gikk mot regjeringa. Nå er den løftet et hakk opp, og til og med Goggen, landbruksministeren, hevder at næringa burde fortått hvor det bar. Noen få hundre pelsdyroppdrettere er ikke viktige nok til at dette blir en sak. Vi må stille den opp mot vedtak som legger ned hele lokalsamfunn slik tilfellet er på Andøya.

Ola Elvestuen blir nok prügelknaben. Og mens Ola tar oppmerksomheten og støyten, kan Erna i fred og ro gjennomføre sitt prosjekt. For mens folket engasjerer seg for og mot ulv, for og mot innvandring, for og mot pelsdyr og andre symbolsaker, blir de rike rikere og de fattige fattigere. Slik det ser ut til at Erna vil det i sin tro på at rikdom sildrer nedover. En tro hun ikke deler med meg og heller ikke med særlig mange økonomer. I ly av Ola og Sylvi vil dette gå helt fint for Erna.

For jeg tror Ola er en minst like standhaftig prügelknabe som Sylvi.

Og Venstre kan vingle videre på ferden slik de har gjort etter Johan Ludwig Mowinckel.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar